Har du årets fastelavnsbolle klar?
I Norge har vi i alle år vært vant med den tradisjonelle fastelavnsbollen, men de siste årene har man sett tendenser til at denne kjærkomne bollen har fått mange forskjellige smaker og fasonger.
I Norge har vi i alle år vært vant med den tradisjonelle fastelavnsbollen, men de siste årene har man sett tendenser til at denne kjærkomne bollen har fått mange forskjellige smaker og fasonger.
Fastelavn kommer av nedertysk vastel-avent, som betyr «aftenen før fasten». Opprinnelig betegnet altså fastelavn kvelden før askeonsdag, som innledet den 40 dager langfasten i forkant av påsken. Etter hvert ble fastelavn en betegnelse for en periode på tre festdager som innledet fasten, nemlig fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. Feitetirsdag er i dag den internasjonale pannekakedagen, også kalt pannekaketirsdag.
I Danmark har fastelavnsbollen blitt mer populær enn noen gang, Bager- og Konditormestre i Danmark (BKD) har gjort en undersøkelse blant sine medlemmer som fastslår at danskene spiser fastelavnsboller som aldri før. I vårt naboland i sør fylles bakeridiskene med fastelavnsboller allerede uken etter nyttår, og bakere melder om tomme disker tidlig på ettermiddagen – som om hver dag var fastelavnssøndag.
Selv om det er ytterst få som i dag faster i førti dager frem til påske, holder vi altså fast på tradisjonen med å fete oss opp. God fastelavn!