I et samfunn der bærekraft og kortreist mat stadig blir viktigere, bør flere forbrukere stille seg spørsmålet hvor maten de kjøper er produsert. Oppvarmede importerte bakervarer og halvfabrikata selges som aldri før i dette landet, noe som etter hvert truer hele den norske baker- og konditorbransjen.
For mange forbrukere er det viktig å vite hvor maten de spiser kommer fra. De er opptatt av kvalitet og klimaavtrykk, og de ønsker å støtte det norske landbruket, norsk verdiskapning og norske arbeidsplasser. Samtidig er forbrukeren ofte intetanende om at brødet de spiser, alt for ofte, er helt eller delvis produsert i utlandet.
Det er på høy tid at forbrukerne får tydeligere informasjon om opprinnelsesland for brød og bakervarer, slik at de på bakgrunn av riktig informasjon, kan velge hva de skal kjøpe. Både i dagligvarebutikkene, på hotell og serveringsteder og ved en rekke nyetablerte bakerikjeder, er bakervarene produserte og lettstekte i utlandet, før de fraktes til Norge. Det lukter kanskje nystekt brød når de selges, men i realiteten er de kun varmet i ovner i Norge. Av disse grunner er det derfor helt nødvendig med bedre merking av importerte bakervarer, slik at forbrukerne får informasjon om hvor bakervarene kommer fra.
På en rekke andre matvaregrupper har opprinnelsesmerkingen kommet langt. Når vi går i kjøttdisken får vi opplyst om biffen kommer fra norske bønder, eller om den er importert fra Argentina. I fruktdiskene står det opprinnelsesland på appelsinene, tomatene og jordbæra. Også på sjømat er det obligatorisk å merke produktet med opprinnelsessted. Men i brødhyllene og på andre bakervarer er informasjonen svært mangelfull. Mange forbrukere vil dermed feilaktig tro at alt er produsert i Norge, spesielt når det er varmet opp og lukter nybakt i butikken.
Det er mange faktorer som ville ført til at opplyste forbrukere hadde tatt andre valg når de handlet brød og bakervarer. For det første vil mange forbrukere vite om brødet de kjøper er laget av korn fra norske bønder. For det andre er det mange forbrukere som er opptatt av å ta miljø- og klimasmarte valg i hverdagen. Det å spise et halvferdig brød fra Øst-Europa har selvsagt langt større klimaavtrykk enn om du spiser et brød som er bakt av den lokale bakeren og med lokale råvarer. For det tredje er mange forbrukere opptatt av å bidra til verdiskaping og utvikling av norske arbeidsplasser i hele landet. Den norske bakeren bidrar mer til fellesskapet i Norge enn de enorme fabrikkene i Europa som steker halvferdige brød og sender de til Norge med svære trailere.
Hvert år omsettes det for rundt 2,5 milliarder kroner i importerte bakervarer i Norge, noe som utgjør nesten 30 % av det totale markedet. Og andelen stiger stadig. Dette kan politikerne gjøre noe med. Det burde ikke være kontroversielt om myndighetene la til rette for bedre merking av baker- og konditorvarer, slik at forbrukerne får bedre informasjon om opprinnelse. Politisk vil det være kun være oppsider av et slikt forslag. Økt omsetning av norsk korn, flere arbeidsplasser i en distriktsnæring, styrket selvforsyningsgrad og matsikkerhet og reduksjon i klimautslipp. Spørsmålet er derfor hva som stanser en slik merkeordning?
For vår del er det avgjørende at politikerne kommer på banen. Forbrukerne fortjener lett tilgjengelig og god informasjon på bakervarer, på samme måte som de får på kjøtt, sjømat og frukt og grønt. Det er ulogisk at en råvare som korn ikke skal bli behandlet på samme måte. Vi trenger en tydelig merkeordning som viser hvor bakervarene er produsert.
En god merkeordning bidrar til å styrke verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge, styrke norsk matsikkerhet og landbruksnæring. Derfor må politikerne stimulere til at det norske kornet blir mer brukt, og at bakervarene blir bakt og stekt i Norge.
Gunnar Bakke
Direktør, Baker- og Konditorbransjens Landsforening
