24. mars ble forslag til ny lov om grunnskoleopplæring og videregående opplæring lagt frem av regjeringen. I lovforslaget ble opplæringskontorets rolle betydelig svekket. Endringen kan føre til:
- Færre fagarbeidere
- Økt frafall og færre lærlinger
- Svekkelse av den faglige og sosiale oppfølgingen lærlingene og lærebedriften får fra opplæringskontorene
- En unødvendig byråkratisering av yrkesfagutdannelsen i Norge.
I lovforslaget foreslår regjeringen å fjerne muligheten for at et opplæringskontor kan være part i lærekontrakten på linje med bedrifter og fylkeskommunen, samt muligheten for at opplæringstilskuddet kan tildeles bedriften via et opplæringskontor.
Regjeringen har ikke lyttet til det omfattende forslaget til modell for opplæringskontor fra LO og NHO. Regjeringens forslag vil ramme 40 000 av 48 000 lærlinger, siden 8 av 10 lærlinger bruker opplæringskontor som en del av sin lærekontrakt. Det vil få store konsekvenser for den enkelte lærling, og for lærebedriftene som vil få ansvar for alle de oppgavene opplæringskontorene gjør i dagens modell.
Den foreslåtte modellen vi øke de samlede utgiftene til fylkeskommunene når de nå skal forholde seg til 24 000 lærebedrifter i stedet for 327 opplæringskontor.
Konsekvenser for lærlingene
Ordningen vil medføre et betydelig svekket lag rundt lærlingen og undergrave et velfungerende utdanningssystem for fagarbeidere. Dersom opplæringskontoret ikke lenger skal være part i lærekontrakten, vil konsekvenser for lærlingen bli:
At en uavhengig tredjepart i oppfølgingen av utdanningsløpet blir fjernet, vil bety et svakere faglig tilbud og svakere faglig oppfølging underveis i lærlingeløpet.
Ordningen vil medføre et betydelig svekket lag rundt lærlingen og en undergraver et godt velfungerende utdanningssystem for fagarbeidere. Hvis opplæringskontoret ikke lenger er part i lærekontrakten, vil konsekvenser for lærlingen bli:
- Lærlinger som for eksempel får avbrudd, helseutfordringer eller trivselsutfordringer i bedriften, og som derfor trenger å bytte bedrift, vil ikke lenger få hjelp fra opplæringskontorene til dette. I en ny modell blir det fylkeskommunene, uten ekstra midler og mannskap, som vil måtte håndtere dette. Det vil føre til lengre ventetid og muligens lediggang for den enkelte lærling. I dag er det opplæringskontorene som koordinerer behovet og vet hvilke offentlige instanser som skal benyttes til hver problemstilling.
- Flere lærlinger vil oppleve svakere faglig oppfølging som følge av at opplæringskontorene mister rollen de i dag har ovenfor instruktører i bedriften, mot faddere og som uavhengig tredjepart i oppfølging av utdanningsløpet.
- Med et svakere faglig tilbud og svakere faglig oppfølging underveis i lærlingeløpet, vil andelen ikke bestått på fag-/svenneprøver øke. Andelen meget godt bestått (beste karakter på fagprøve) har økt markant de siste årene, og gjennomføringen av videregående opplæring øker. Konsekvensene av lovforslaget kan bli færre faglærte, økt frafall og færre som gjennomfører. Dette er selvsagt ikke en ønsket utvikling.
Konsekvenser for bedriftene
I tillegg til å følge opp lærlinger, jobber Opplæringskontorene mye med rekruttering. Dersom lovforslaget går gjennom, må bedriftene overta alle oppgavene som nå ligger hos opplæringskontorene. Dette vil trolig gå ut over det viktige rekrutteringsarbeidet.
- Det vil bli vanskeligere å finne riktig kandidat til riktig bedrift, til riktig tid. Stadig flere lærlinger er «voksenlærlinger» uten ungdomsrett med generell studiekompetanse. Andelen har økt med 37 prosent og utgjør en tredjedel av alle lærlinger i bygg og anlegg. Disse ungdommene skal prøves ut, intervjues, kurses i HMS etc. og følger ikke vanlig skoleår. Dette aktualiseres ytterligere med forslaget om at de som har gjennomført og bestått treårig studieforberedende utdanning har rett til også å ta en yrkesfaglig utdanning.
- De største bedriftene vil ansatte egne innen HR til å ivareta interne rutiner for lærlingene. Allikevel vil disse måtte kjøpe tjenester som fagprøvekurs, kurs og perfeksjonering på områder oppdragene i markedet ikke inneholder. De store bedriftene vil i en ny modell miste tredjepartskontroll hvis ikke dette kjøpes som en del av pakken. De vil miste tilgang til rekrutteringsarbeid og eventuelt måtte gjøre det selv. Bedriftene vil i tillegg måtte håndtere innkjøp, anbud og mer byråkrati. Oppfølging av lærlinger vil også i større grad komme i konkurranse med andre oppgaver som personalmedarbeidere som jobber mot produksjon vil måtte håndtere.
- De små og mellomstore bedriftene har færre lærlinger og vil ikke ha mulighet til å ansette egne i fulle HR-stillinger, men delegere i mindre prosenter og redusere kostnadene på innkjøp. Det vil føre til en svakere tredjepartskontroll. De små og mellomstore bedriftene vil, når de må administrere dette selv, ta inn færre lærlinger.
- Bedriftene vil oppleve mer byråkrati i kontakt mot fylkeskommunene med håndtering av læretilskudd, ekstra tilskudd, dekning av fagprøve nummer to, NAV, videregående skoler og mot opplæringskontorene som i dag håndterer, tolker og utvikler nytt materiell, nye kurs og oppdatert innhold i henhold til utvikling i bransjen, lovverk og markedet ellers.
Konsekvenser for samfunnet
- Med dagens modell er det historisk lave tall for ufaglærte og mennesker uten videregående utdanning i Norge. Andelen er halvert de siste 25 årene. En av de store utfordringene i årene fremover er nok faglært arbeidskraft. Vi har behov for 100 000 fagarbeidere! Å avvikle dagens suksessfulle trepartsmodell for utdanning av fagarbeidere, vil føre til færre læreplasser, flere stryk og færre fagarbeidere.
- I snitt benytter opplæringskonsulentene én arbeidsuke i løpet av året til rekrutteringstiltak som er en fylkeskommunal oppgave. 2000 årsverk som utfører rekrutteringstiltak til en timekostnad på 1200 kroner i 37,5 timer, har derfor årlige besparelse på nitti millioner kroner for fylkeskommunene. Rekrutteringsarbeidet vil ikke lenger bli styrt etter bransjens behov, men den enkelte bedrift sitt behov.
- Dagens formaliserte trepartssamarbeid rundt fagutdanningen av åtti prosent av lærlinger i Norge vil forvitre hvis opplæringskontorene forsvinner. Bransjene og bransjekontorene engasjerer bedriftene i fellesskap, og de fleste opplæringskontorene er eid av bransjene og bedriftene. Det gjør at den beste kompetanse fra dagsaktuell praksis mobiliseres på dugnad, eller til sterkt rabattert pris.
- Videregående skole og NAV vil i mindre grad få tilgang til felles tjenester når opplæringskontorene med sin koordinerende rolle for bransjene blir kraftig innskrenket.
