Divisjonsdirektør i Nofima, Camilla Røsjø, kunne fortelle at helse fortsatt var den viktigste trenden på verdens største og viktigste matmesse Anuga. Foto: Solveig Lygre, BKLF
Cerealfagdagen 2024 tok deltagerne med på et dypdykk i globale mattrender og gav noen pekepinner på hva forbrukerne vil forvente av bransjen i årene som kommer.
Administrerende direktør i Nofima, Bente Torstensen, åpnet Cerealfagdagen med foredraget megatrender, mattrender og muligheter for cerealbransjen. Foto: Solveig Lygre, BKLF
Det var administrerende direktør i Nofima, Bente Torstensen, som åpnet dagen med foredraget megatrender, mattrender og muligheter for cerealbransjen. Hun startet med å adressere bærekraftproblemet i dagens matsystem.
- Matsystemet på land utgjør en tredel av menneskeskapte klimagassutslipp, samtidig som 25 % av all mat vi produserer ikke blir spist. Matsikkerheten globalt går feil vei og naturmangfoldet er under enormt press. Løsningene ligger i matsystemet, sa Torstensen.
Videre snakket hun om hvordan Nofima jobber med konkrete løsninger for alle ledd i matsystemet, at et bærekraftig matsystem må være sirkulært og at vi trenger et godt kunnskapsbasert regelverk for at maten skal være trygg. Bærekraftig utvikling og ivaretagelse og regenerering av natur er mer og mer viktig for selskaper og forbrukere. Det skaper forventninger til hvordan vi utvikler produkter.
- Usikkerhet er den nye normalen, fortsatte hun. - Geopolitiske forhold er dramatisk endret på grunn av krig og konflikt. Verden endrer seg raskere og derfor må løsningene i matsystemet være dynamiske og fleksible, vi må ha en veltrent "endringsmuskel" og kunnskapsberedskap. Klimaendringene er mer merkbare, og de påvirker matproduksjon direkte. Særlig kornproduksjon er påvirket. Matkornpartnerskapet er kjempeviktig for å øke norskandel i matkorn, sa den forholdsvis nye direktøren i Nofima.
Til slutt snakket Torstensen om hvordan påvirkere gjør at man ikke lenger har samme kontroll på informasjonsspredning. Mat er et tema som engasjerer mange, og det er en skog av informasjon der ute. Nofima sin rolle er å gi fakta- og forskningsbaserte løsninger slik at forbrukere kan ta kunnskapsbaserte valg.
Gen Z deler aktivt sine synspunkter i sosiale medier, og forventer at bedrifter skal hensynta disse i produktutvikling, smak og strategier.
Camilla Røsjø, divisjonsdirektør Nofima
I neste foredrag fikk vi høre divisjonsdirektør i divisjon Mat hos Nofima, Camilla Røsjø, fortelle om trender og inntrykk fra Anuga, verdens største og viktigste mat- og drikkemesse.
- Tema på messen var bærekraftig vekst og forsvarlig bruk av ressurser. Helse er fortsatt den viktigste trenden, og det er viktig for alle generasjoner. Gen Z (f. 1997-2012) deler aktivt sine synspunkter i sosiale medier, og forventer at bedrifter skal hensynta disse i produktutvikling, smak og strategier. Mange av produktene på messen var produkter som skal være viktige for muskler, hud, tarm og hjerte fortalte Røsjø.
Divisjonsdirektøren for mat gav også en kort oppsummering av relevante punkt fra Euromonitors undersøkelse for 2023. Denne viser at 30% av europeiske forbrukere er bekymret for sin økonomiske situasjon, 32% er bekymret for at kostnaden på produkter de trenger skal øke i pris og 13% sier de er villige til å betale mer for miljøvennlige produkter.
Når det gjelder plantebaserte produkter har preferanser for dette økt jevnt frem til 2021, men har nå flatet ut på grunn av pris. Det forventes sterk vekst fremover, og globalt har folk ønske om å spise mer plantebasert. Plantebasert blir assosiert med helse.
Fagsjef i NHO Mat & Drikke, Anna Karlsen, fortalte at det er mye oppmerksomhet rundt sunnhetsmerking i EU, og at dersom Nutri-Score blir obligatorisk i EU, kommer den også til Norge. Foto: Solveig Lygre, BKLF
Fagsjef i NHO Mat & Drikke, Anna Karlsen, gav en god oversikt over hva som skjer i Europa når det gjelder merking av sunne og bærekraftige produkter.
- Et bærekraftig kosthold er å følge kostrådene, som blant annet sier at vi skal spise 70 - 90 gram grove kornprodukter hver dag. Brødskala'n og Nøkkelhullet er to merker som handler om sunnhet, og som mange har tillitt og kjennskap til. Det er mye oppmerksomhet rundt sunnhetsmerking i EU, og det EU beslutter av regler om merking må vi følge også her i Norge, sa Karlsen.
Videre snakket Karlsen om Nutri-Score; et merke som mange land i Europa har tatt i bruk, og som skal hjelpe folk å velge sunnere matvarer. - Dersom Nutri-Score blir obligatorisk i EU, kommer den også til Norge, sa Karlsen.
Hun påpekte også at helsepåstander om mat er ekstremt strengt, men neste foredragsholder kunne fortelle at havre, som han forsker på, har to helsepåstander som trygt kan brukes.
- Havre har mer fett enn andre kornslag, noe som gjør at det kan skilles ut og brukes til andre produkter. I tillegg er havre rikt på betaglukan, som er kjent for sine helsefordeler. Vi har utviklet en metode som forbedrer kvalitet på havrebrød rikt på betaglukan, og dermed kan stabilisere blodsukkeret. Vi ser nå på muligheten for å gjøre dette i industrien, sa seniorforsker i Nofima, Simon Ballance.
Han sa også at det er to EU-godkjente helsepåstander om betaglukan:
Forsker ved Nofima, Sveinung Grimsby, er med i forskningsprosjektet Bread Rescuers. Målet er å finne løsninger for bakeriene, dagligvarehandelen og husholdningene slik at de kan redusere brødsvinn.
Forskningsprosjektet Bread Rescuers hadde oppstart i oktober i fjor, og skal gå over fire år. Målet er å finne løsninger for både bakeriene, dagligvarehandelen og husholdningene.
- I Norge kastes ca. 300.000 brød hver dag. Dette er negativt for både bærekraft og selvberging. Dette prosjektet skal gi oss håndgripelig kunnskap kombinert med analytisk kunnskap og estetisk kunnskap for nye innovative industriløsninger. Intervensjoner og strategier som skal nå hele leddet; bakere, forhandlere og husholdninger, sa Sveinung Grimsby, forsker ved Nofima.
Mesterbakeren er et av bakeriene som er med i prosjektet, og deres direktør for KHMS og bærekraft, Per-Ole Arneberg, snakket blant annet om hvordan de hjelper forbrukerne med å redusere svinn.
- Største del av alt matsvinn er hos forbruker, så her prøver vi å tenke nytt. De fleste ønsker å redusere matsvinn, derfor har vi gjort noen tiltak for å hjelpe forbrukerne. Vi har gjort de mest populære ferdigoppskårede brødene enklere å fryse inn, ved å endre emballasjen. Vi har også lansert ett av dem som fryst brød. En annen endring vi har gjort, er at vi har begynt å emballere småprodukter. Etter at vi innførte disse tiltakene, har vi redusert plastbruk kraftig fra alle butikkene i tillegg til at vi hjelper forbrukeren med å redusere svinn, fortalte Arneberg.
Noen hevder at det er livsfarlig å spise et grovt brød med fire kakestykker på Brødskala'n fordi det er plassert i kategorien ultraprosessert, så dette er en problemstilling bransjen står midt oppi, sa forskningssjef ved Nofima, Kristin Hollung. Foto: Solveig Lygre, BKLF
Debatten rundt ultraprosessert mat har aldri vert større, og forskningssjef Kristin Hollung i Nofima, innledet sitt foredrag om tema med å si hvordan prosessert og ultraprosessert mat gjør livet lettere for oss.
- Det krever mye kunnskap og tid om man skal lage alt selv, og de fleste i dagens samfunn har ikke anledning til det. NOVA klassifiseringen er den mest brukte inndelingen når det gjelder mat og drikke, og den deler matvarer inn i fire kategorier etter grad av prosessering. Gruppe tre og fire inneholder henholdsvis prosessert og ultraprosessert mat, og det er her det begynner å bli vanskelig. Ultraprosessert blir assosiert med dårlig helse. Noen hevder at det er livsfarlig å spise et grovt brød med fire kakestykker på Brødskala'n fordi det er plassert i kategorien ultraprosessert, så dette er en problemstilling bransjen står midt oppi. Vi kommer ikke unna prosessering av mat, og er man opptatt av sunne brødvarer, se etter Nøkkelhullet og Brødskala'n, sa Hollung.
Hollungs kollega, Shiori Koga, skulle svare en spent forsamling på om vi kan sikre stabilt høye andeler av norsk hvete i mel. Hun startet foredraget med å svare et høyt og tydelig ja, før hun forklarte hvordan vi skulle få det til.
- Vi må øke produksjonen. Både dyrkingsareal og avlingspotensial må øke, og både vår- og høsthvete må opp. Og så må det jobbes politisk og generisk, sa Koga som også trakk frem Matkornpartnerskapet som en viktig aktør i denne sammenheng.
Paal Espen Wingaard fra Kvelde Mølle og Andrea Ingelsrud fra Ingelsrud Konditori i Magnor fortalte om det vellykkede samarbeidet de har fått til gjennom Baker- og Konditorakademiet. Foto: Solveig Lygre, BKLF
Som avslutning på Cerealfagdagen 2024, fikk vi høre om det vellykkede samarbeidet mellom Andrea Ingelsrud, grunder og daglig leder av Ingelsrud Konditori i Magnor og Kvelde Mølle. Paal Espen Wingaard, markedssjef i Kvelde Mølle, snakket om historien deres og hvor viktig det er å ta vare på de få bygdemøllene som fortsatt eksisterer.
- Det er viktig å ha et supplement til de store industrimøllene. Vi maler lokalt mel på steinmølle og vi er en viktig del av Norges kulturhistorie. Siden begynnelsen av 1900-tallet har det i Norge gått fra 1000 til 5 lokalmøller, sa Wingaard.
- På Ingelsrud prøver vi å bruke så mye norske råvarer som mulig. Jeg føler meg heldig som fikk muligheten til å være med i dette samarbeidet med Kvelde Mølle og Baker- og Konditorakademiet. Vi har på denne måten fått lære mye om hvordan man kan bake med norsk mel, og vi prøver å bytte ut mer og mer av melet til norsk. Vi kan nå tilby kundene våre helnorske håndverksbrød, og dette er noe de setter stor pris på. Vi har blant annet en kunde som tidligere kjørte helt til Oslo for å kjøpe brød, men som nå slipper den turen, fortalte Andrea Ingelsrud.
