Den nye presidenten ser lyst på fremtiden

Til daglig er Samson administrerende direktør i bedriften han vokste opp i; det 130 år gamle familiebakeriet W.B Samson i Oslo. Han er utdannet siviløkonom, og driver bakeriet sammen med sin bror og far. I likhet med sine forfedre, har Carl Fredrik alltid vært engasjert i bransjen.

- Både tippoldefar, oldefar, farfar og far har vært engasjerte i bransjen i varierende grad. Alle har hatt det synet at det er viktig at vi som driver i samme bransje står sammen i en del saker og sørger for at bransjen fungerer, at vi jobber sammen for de viktige sakene, sier han.

I tillegg til å ha vært styremedlem og visepresident i BKLF i seks år, har Carl Fredrik vært engasjert i Oslo Baker- og Konditorlaug i lang tid, både som styremedlem og oldermann. Vi har snakket med den nye presidenten om hvordan han ser på bransjens utfordringer og muligheter, og hva han tror er viktige fokusområder for BKLF og bransjen fremover.

Hva var det som motiverte deg til å ta på deg vervet som president i BKLF?

- Jeg ser behovet for å ha en bransje som jobber sammen om en del felles saker. Det er lett å ta det for gitt at noen jobber med de viktige oppgavene, enten det er å jobbe med myndigheter, utdanning eller rekruttering. Dette er en type arbeid som kunne vært borte i et år uten at noen hadde merket det, men etter fem år ville vi sett dramatiske konsekvenser og ting som ikke fungerer. Uten bransjeforeningen hadde det ikke blitt laget nye lærebøker, eller jobbet for å få utdanningen så god som mulig. Det hadde ikke blitt jobbet med rammebetingelsene våre og ikke med nasjonale retningslinjer for mattrygghet. Det er ingen andre som gjør noe av dette for oss, alt dette må vi gjøre selv, og det syns jeg er viktig.

Hvilke forventninger har du til BKLF fremover?

- Jeg ønsker at BKLF fokuserer på å styrke det vi allerede gjør bra. Vi må Jobbe videre med opplæringskontor, utdanning, rekruttering, et landslag som vinner konkurranser og dyrker frem både interesse og nysgjerrighet og ikke minst skaper rollemodeller og forbilder som unge aspirerende bakere og konditorer kan se opp til. Vi må være tydeligere i kommunikasjonen, slik at alle vet hva BKLF står for og hva som er viktig for oss som bransje. Det gjelder også internt, alle bør vite om de etterlengtete endringene vi har fått til med fagskolen kombinert med nye lærebøker som er blitt fantastisk bra. De forrige levde i 30 år, og det kan godt være disse også gjør det, så det er noe vi vil ha glede av i lang lang tid, og alt dette er viktige brikker for både fag og bransje.

Hva er din visjon for fremtiden til BKLF og bransjen?

- Visjonen min er å i enda større grad samle bransjen. Vi er ganske samlet, men jeg ønsker at vi skal ha fokus på de tingene vi kan jobbe sammen om, og akseptere at det i en bransje med mange små og store aktører er områder hvor vi er forskjellig uten at det kommer i veien for viktige saker. Vi kan jobbe sammen om rekruttering og utdanning, vi kan jobbe for rettferdige rammebetingelser i møte med import. Og så må vi være et talerør som svarer på, og håndterer dagsaktuelle saker. Det kan være strøm eller prosessering av mat. Det er ganske frustrerende å se en artikkel om ultraprosessert mat, med bilde av et grovbrød på forsiden hver gang. Her må vi være flinke å fortelle at et grovbrød, slik det produseres hos de aller, aller fleste, er ganske likt på det grovbrødet man lager hjemme på kjøkkenbenken. Dette må vi møte, og her må vi være tydelige. Vi må også stå sammen om å beskytte det norske grovbrødet, som har vært en av pilarene i det norske kostholdet i all tid. Her er Brødskala'n kjempeviktig. Det er viktig å jobbe med dette fordi det kommer alternative merkeordninger både fra EU og andre aktører som ikke nødvendigvis bryr seg om norsk grovbrød som en bærekraftig og sunn del av vårt kosthold. Det er dessverre mye politikk, ikke bare i Norge, men også mellom land i disse tingene, og det kan gå utover det som er viktig for norske produsenter og norske forbrukere. Jeg ser også for meg at vi trenger en samlet institusjon for bransjen som kan håndtere de sakene fra mattilsynet som er viktige for oss. Enten det er at tilsyn praktiseres likt over alt, slik at man slipper uventede strekmunner eller revisjoner fordi praktiseringen er ulik fra gang til gang, eller det er utfordringer som er av mer faglig art. Reglementet er i økende grad styrt fra EU, og det må tilpasses norske forhold. Dette må vi gjøre selv, for det er ikke noe Mattilsynet gjør, de bruker ikke tid på det. Kommer det et krav fra EU som for eksempel påvirker hva vi har lov å ha i disken, er det viktig at vi er på ballen, ellers må hver bedrift i hele landet ta den kampen selv. For EU-direktivene påvirker oss på litt uforutsigbare måter, og som oftest oppdager ikke vi som bedrifter dette før det egentlig er litt for sent, og så havner vi på bakbena.

Hvilke mål har du satt deg for ditt første år som president?

- Jeg ønsker, med bakgrunn i det strategiarbeidet vi har jobbet med det siste halvåret, å samle så mye som mulig av det vi definerer som baker- og konditorbransjen i BKLF, fordi vi da blir sterkere som bransje og som organisasjon.

Hvilke områder ser du som de mest kritiske for at bransjen skal lykkes fremover?

- Fagskole og rekruttering, veldig mye faller inn i denne kategorien. Og det å ivareta norske baketradisjoner og det norske grovbrødet. Som eiere av Brødskala'n sitter vi selv på definisjonen av dette merket, i stedet for at et organ i EU gjør det. Det ville ikke ha gagnet oss. Det er noe som er norsk og bra. Det er å løfte bakerbransjen frem som en bransje som er viktig for bærekraft. Vi er stort sett produsert lokalt, og korn er en av de mest bærekraftige råvarene vi kan lage mat av. Dette kommer dessverre for dårlig frem. Jeg vil at både bransje og forbruker skal være mer opptatt av at med det å velge norskprodusert bakst, så velger vi også bærekraftig i form av at det belaster naturen mindre. Tar du korn fra bonden, maler det til mel, tilsetter vann og gjær og kjører det ut lokalt - det er sannsynligvis noe av det mest bærekraftige folk kan velge. Det må vi få bedre frem. Vi må løfte frem at bakst produsert i Norge er noe av det beste du kan velge i et bærekraftperspektiv!

Hvordan vil du lede BKLF på best mulig måte?

- Være engasjert og opptatt av sakene. Se det større bildet og passe på at vi har et sterkt fokus på de riktige sakene, og forhåpentligvis engasjere andre i arbeidet.

Hva ser du som de største mulighetene for bransjen i nær fremtid?

- Å virkelig spikre inn det med grovt brød som en del av et kosthold alle bør ha, sammen med norsk lokalprodusert brød som sannsynligvis er noe av det mest bærekraftige du kan velge av mat.

Hvilke utfordringer forventer du å møte?

- Det er mange utfordringer. For det første er det et stramt arbeidsmarked i Norge, så det er vanskelig for bedriftene å få tak i arbeidskraft. Dette vil nok vare i noen år. Krona er svak, så det å flytte til Norge for å jobbe er mindre gunstig enn det var. Og så er det alt EU får å si for norsk kosthold og for norsk mattrygghet. Regler og direktiver som kommer fra EU som vi ikke har noe mulighet til å påvirke, men som vi må implementere. Dette ser jeg på som en utfordring, for vi vet ikke helt hva som kommer, og det er vanskelig å håndtere. Det er en utfordring at ernæring som fag i lang tid har vært preget av store interne stridigheter. Du kan lese at du skal spise mer fisk den ene dagen, og den andre dagen står noen forskere og roper alarm om tungmetaller i fisken og fraråder foreldre å servere fisk til barna. Det er bare ett av veldig mange eksempler, men det berører også vår bransje. Det er dessverre med på å skape forvirring rundt slikt som kostholdsråd. Og så frykter jeg at bransjen blir så fokusert på kortsiktige utfordringer at de ikke ser på det å jobbe med en del av de sakene vi jobber med over lengre tid som viktig. Som jeg sa, vi kunne vært uten BKLF i ett år, men etter fem eller ti år hadde bransjen sett helt annerledes ut. Jeg tror definitivt ikke det hadde vært til det bedre, jeg tror fagutdanningen da hadde havnet i en veldig dårlig posisjon, jeg tror synet på faget og fagkunnskap ville utviklet seg dårlig, vi ville manglet en stemme på vegne av bransjen, og det ville i sum ikke gagnet noen av oss. Det at alle ser på dette med de lange brillene er en utfordring, det må vi prøve å tydeliggjøre.

Har du noe du ønsker å formidle til medlemmer og andre i organisasjonen når du nå overtar presidentvervet?

- Jeg ser ganske lyst på tiden fremover, vi har mye god medvind nå. Bransjen har fått en fortjent posisjon i de nye kostholdsrådene, og når det gjelder bærekraft har det lokale og nære, det vi egentlig kjenner og som står veldig trygt i Norge, det er i større grad bekreftet som et veldig godt valg langs mange dimensjoner, så jeg tror vi har veldig gode muligheter der. Og så ønsker jeg primært at det vi alle gjør bra i dag skal vi dyrke og gi ressurser til å bli enda bedre. Vi skal prøve å utnytte de mulighetene som ligger for våre føtter og jobbe sammen mot utfordringer, noe som blir enklere hvis vi klarer å samle så mange som mulig og samarbeide.

Hvordan ønsker du å bli husket når du skal gi stafettpinnen videre?

Det er ikke noe jeg tenker på. Eller, det er faktisk ikke helt sant, jeg ønsker ikke å bli husket som han som mistet presidentkjedet og brukte store deler av presidentperioden sin på å finne noen som kan lage en tro kopi av det kjedet han glemte i en taxi på vei hjem til hotellet etter ett eller annet landsmøte.