En fersk rapport fra Helsedirektoratet viser stor nedgang i forbruket av de sunne matvarene: korn, fisk, sjømat, frukt og bær. – Helt åpenbart at det må nye tiltak til for å snu skuta, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.
Helsedirektoratets årlige rapport Utviklingen i norsk kosthold viser at nordmenn spiser stadig mindre av matvarer som fremmer god helse, som fullkorn, fisk, grønnsaker, frukt og bær. En positiv utvikling er dog at forbruket av rødt kjøtt synker.
– Et usunt kosthold er en av de viktigste årsakene til hjerte- og karsykdom, kreft og diabetes type 2, som er sykdommene som tar flest liv og gode leveår. Vi må spise mer fullkorn, mer grønt og mer fisk. Utviklingen over tid viser det motsatte. Det er helt åpenbart at det må nye tiltak til på samfunnsnivå for å snu skuta, uttaler divisjonsdirektør Linda Granlund i en kommentar på Helsedirektorates nettsider.
Tallene viser at kornforbruket har vært i jevn nedgang siden tidlig 2000-tall, og nådde sitt laveste nivå siden 1990-tallet i 2023. Fra 2022 til 2023 falt forbruket med ytterligere 4 prosent. Særlig unge spiser lite fullkorn, med bare 9 prosent av personer mellom 15 og 24 år som oppgir å spise grovt brød daglig.
Helsedirektoratet anbefaler å inkludere fullkorn som en del av flere måltider hver dag, men utviklingen går feil vei.
En positiv trend i rapporten er at forbruket av rødt kjøtt har sunket med 7 prosent fra 2022 til 2023. Likevel ligger det totale kjøttforbruket fortsatt høyt, og det spises langt flere kjøttmiddager enn fiskemiddager. Dette står i kontrast til Helsedirektoratets kostråd, som anbefaler å velge fisk, sjømat, bønner og linser oftere enn rødt kjøtt.
Forbrukernes matvaner påvirkes sterkt av pris og smak. Ifølge rapporten er pris den viktigste faktoren for 78 prosent av forbrukerne, mens 69 prosent oppgir smak som avgjørende. Bare litt over halvparten (54 prosent) legger størst vekt på helsemessige fordeler når de handler mat.
Granlund peker på at prisnivået på sunn mat må ned for å gjøre det enklere for folk å ta helsebevisste valg.
– Vi vet godt at pris og tilgjengelighet er de viktigste driverne når folk handler. Om maten som er bra for helsa hadde vært det rimeligste valget, hadde vi nådd langt. Da hjelper det lite at fisk og sjømat var en av matvaregruppene med størst økning i konsumprisindeksen siden 2015, mens kjøtt og sukker hadde mye lavere økning. Nye tiltak må ta hensyn til folks lommebok, uttaler Granlund.
Les oppsummering av resultatene og last ned rapporten i sin helhet her.
Kilde: Helsedirektoratet (2024). Utviklinga i norsk kosthald: Tydeleg at det må andre tiltak til [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 05. desember 2024, lest 05. desember 2024). https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/utviklinga-i-norsk-kosthald-tydeleg-at-det-ma-andre-tiltak-til
