Ny opplæringslov for grunnskole og videregående skole

Publisert

Foto: Solveig Lygre, BKLF

1. august ble den nye opplæringsloven med tilhørende forskrift innført. Her er de viktigste endringene for lærebedrifter.

— For bedriftene er det nok særlig de endringene som gjelder fag- og yrkesopplæringen som er verdt å merke seg, sier Espen Lynghaug, spesialrådgiver for utdanningspolitikk og kompetanse i NHO Mat og Drikke. 

Mye er likt, mye er nytt

Både opplæringslov og forskriften til denne viderefører i stor grad det som står i dag, men samtidig er det noen vesentlige endringer. De aller fleste av dem er av positiv karakter for et arbeidsliv i endring. Blant annet utvides muligheten til å fullføre og bestå videregående utdanning til en livslang rett, mot dagens rett til tre års opplæring. De som tidligere har valgt studiespesialiserende utdanning og dermed brukt opp retten sin, får nå rett til å ta en ny utdanning og bli fagarbeidere. De som i dag er fagarbeidere, har også rett til å ta mer utdanning og utvide med flere fag- eller svennebrev. — Dette er viktige endringer, som tjener både samfunn, enkeltindivid og arbeidsliv, sier Lynghaug. 

Voksnes rettigheter styrket

600 000 unge og voksne står i dag utenfor arbeidslivet, samtidig mangler nasjonen både hoder og hender. Derfor har voksne fått et eget kapittel i forskriften, og flere veier via opplæring til lønnet arbeid. Fagbrev på jobb, modulstrukturert opplæring og anerkjennelse av relevant realkompetanse er sentrale elementer i de nye rettighetene for voksne.

Nye krav til lærebedriftene og opplæringskontorene

Den nye opplæringsloven slår fast at det er lærebedriften som har det hele og fulle ansvaret for opplæringen av lærlingene. Allikevel kan bedriften velge å sette bort noe av opplæringen til andre lærebedrifter, eller benytte seg av tjenestene til et opplæringskontor. Forskriftens paragraf 6-18 stiller nye krav til opplæringskontorenes vedtekter for å bli godkjent og kunne ta imot lærlingtilskuddet på vegne av medlemsbedriftene. Nytt er også at det nå er et krav om at styret må bestå av minst én representant fra henholdsvis arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og én representant for elev, lærling, praksisbrevkandidat eller lærekandidat. 

Les mer om de viktigste endringene i ny forskrift til opplæringsloven