Ny opplæringslov svekker lærlingeordningen

Den nye opplæringsloven skal etter planen tre i kraft 1. august i år, og forslag til forskrift i ny opplæringslov er nå ute på høring, med høringsfrist 18. februar. Lovendringen vil gi omfattende endringer i rollefordelingen mellom lærebedrift, opplæringskontor og fylkeskommune, og oppfordringen er at flest mulig engasjerer seg i denne viktige høringen og endringen av lærlingeordningen.

I dag kan en bedrift defineres som lærebedrift og ta alt ansvar for arbeidet med oppfølging av lærlinger. Bedriften kan tegne lærekontrakter direkte, stå for all praktisk opplæring i faget og selv melde opp lærlingen til svenneprøve. Dagens modell gir også bedriftene mulighet til å etablere en opplæringsring sammen med flere bedrifter, eller inngå et samarbeid med et opplæringskontor om opplæring av lærlinger. I sistnevnte modell, blir opplæringskontoret definert som lærebedriften, og inngår lærekontrakten med lærlingen. Bedriften blir da definert som lærestedet som har ansettelsesavtalen med lærlingen, mens lærekontrakten går mellom lærlingen og opplæringskontoret.

Stor endring for små og mellomstore bedrifter

Denne løsningen har fungert svært bra i mange år. Med innføringen av den nye opplæringsloven med foreslåtte forskrifter, blir den største endringen at opplæringskontorene ikke lenger kan hjelpe bedriftene med opplæringen i hele tatt. I forslaget fratas opplæringskontorene ethvert ansvar for opplæringen og alt ansvar blir lagt over på lærebedriften. Lærebedriften får selv også ansvar for alt det byråkratiske papirarbeidet med fylkeskommunen. Alle dagens lærebedrifter skal godkjennes på nytt og forholde seg direkte til fylkeskommunen.

Endringen vil trolig merkes best for små og mellomstore bedrifter med mindre ressurser og tid til å drive bred fagopplæring etter de nye læreplaner. Resultatet kan fort bli at bedriftene tar inn færre lærlinger, eller enda verre, slutter å ta inn lærlinger fordi det rett og slett blir for strevsomt. Konsekvensene med den nye opplæringsloven kan derfor medføre:

• færre fagarbeidere
• økt frafall og færre lærlinger
• svekkelse av den faglige og sosiale oppfølgingen lærlingene og lærebedriftene får fra opplæringskontorene
• unødvendig byråkratisering av yrkesfagutdannelsen i Norge.

Undergraver opplæringskontorene

Ved at regjeringen i forslag til ny forskrift foreslår å fjerne muligheten for at opplæringskontor kan defineres som lærebedrift, vil lærlingetilskuddet gå direkte til lærebedriften. Begrepet opplæringskontor er fjernet i lov og forskrift og foreslått erstattet med betegnelsen "samarbeidsorgan", som er en høyst usikker rolle som støtteorgan for lærebedriftene.

Regjeringens forslag vil ramme 40 000 av 48 000 lærlinger, da 8 av 10 lærlinger bruker opplæringskontor som en del av sin lærekontrakt. Det vil ha store konsekvenser for den enkelte lærling og for lærebedriftene som får ansvar for alle de oppgavene opplæringskontorene har i dagens modell, samtidig som det nettopp er innført nye læreplaner i opplæringen.

Den foreslåtte modellen vil øke de samlede utgiftene til fylkeskommunene når de nå skal forholde seg til 24 000 lærebedrifter i stedet for 327 opplæringskontor. Det jobber i dag ca. 1000 ansatte i lærekontor som skal erstattes med fylkeskommunalt ansatte.

Ordningen vil medføre et betydelig svekket lag rundt lærlingen, og torpedere et velfungerende utdanningssystem for fagarbeidere. Hvis opplæringskontoret ikke lenger er part i lærekontrakten, vil konsekvenser for lærlingen bli:

• Lærlinger med avbrudd, helseutfordringer, trivselsutfordringer med mer, som trenger å bytte bedrift, vil ikke lenger få hjelp av opplæringskontorene med å finne en ny bedrift. Der opplæringskontorene nå koordinerer behovet og kan bidra med erfaring og kunnskap, benytte riktig offentlig instans eller finne en bedrift som passer bedre for lærlingen, vil det i en ny modell bli fylkeskommunene, uten ekstra midler og mannskap, som skal håndtere dette. Det vil føre til lengre ventetid og muligens lediggang for den enkelte lærling.

• Flere lærlinger vil oppleve svakere faglig oppfølging som følge av at opplæringskontorene mister den rollen de i dag har overfor instruktører i bedriften, mot faddere og som uavhengig tredjepart i oppfølging av utdanningsløpet.

• Med et svakere faglig tilbud og svakere faglig oppfølging underveis i lærlingeløpet, vil andelen ikke bestått på fag-/svenneprøver øke. Andelen meget godt bestått (beste karakter på fagprøve) har økt drastisk de siste årene og gjennomføringen av videregående opplæring øker.

Færre faglærte, økt frafall og færre som gjennomfører er ikke en ønsket utvikling.

Konsekvenser for bedriftene:

• Det vil bli vanskeligere å finne riktig kandidat til riktig bedrift, til riktig tid. Stadig flere lærlinger er «voksenlærlinger» uten ungdomsrett, med generell studiekompetanse. Andelen har økt med 37 prosent, og utgjør en tredjedel av alle lærlinger. Disse ungdommene skal prøves ut, intervjues, kurses og følger ikke vanlig skoleår. Dette aktualiseres med forslaget om at de som har gjennomført og bestått treårig studieforberedende utdanning har rett til også å ta en yrkesfaglig utdanning.

• De største bedriftene kan lett ansatte flere ressurser innen HR til å ivareta interne rutiner for lærlingene. Men de vil miste tilgang til rekrutteringsarbeid og eventuelt måtte gjøre alt selv. Bedriftene vil i tillegg måtte håndtere innkjøp, anbud og mer byråkrati. Oppfølging av lærlinger vil også i større grad komme i konkurranse med andre oppgaver som personalmedarbeidere som jobber mot produksjon vil måtte håndtere.

• De små og mellomstore bedriftene har færre lærlinger og vil få en stor endring i hverdagen. De vil ha problemer med å ansette egne HR-ansvarlige i fulle stillinger, og må delegere jobben i mindre prosenter og redusere kostnadene på innkjøp. Det vil føre til en svakere tredjepartskontroll. De små og mellomstore bedriftene vil sannsynligvis, når de må administrere alt dette selv, ta inn færre lærlinger.

• Bedriftene vil oppleve mer byråkrati i kontakt mot fylkeskommunene med håndtering av læretilskudd, ekstra tilskudd, dekning av fagprøve nummer to, NAV, videregående skoler og mot opplæringskontorene som i dag håndterer, tolker og utvikler nytt materiell, nye kurs og oppdatert innhold i henhold til utvikling i bransjen, lovverk og markedet for øvrig.  

Konsekvenser for samfunnet:

• Med dagens modell for utdanning av fagarbeidere er det historisk lave tall for ufaglærte og mennesker uten videregående utdanning i Norge. Andelen er halvert de siste 25 årene. De store utfordringene i årene fremover er nok faglært arbeidskraft; det er behov for 100 000 fagarbeidere. Å avvikle dagens suksessfulle trepartsmodell for utdanning av fagarbeidere vil føre til færre læreplasser, flere stryk og færre fagarbeidere.

• I snitt benytter opplæringskonsulentene én arbeidsuke i løpet av året til rekrutteringstiltak som er en fylkeskommunal oppgave. Fylkeskommunen har i dag ansvar for fagutdanningen, og rekrutteringen, men vi ser allerede at mange fylkeskommuner utfører denne oppgaven lite tilfredsstillende på grunn av økonomiske prioriteringer. Rekrutteringsarbeidet vil ikke lenger bli styrt etter bransjens behov, men den enkelte bedrift sitt behov. Dette går ut over det helhetlige rekrutteringsansvaret.

• I dag er det et formalisert trepartssamarbeid rundt utdanningen av 8/10 fagarbeidere i Norge. Dette vil forvitre hvis opplæringskontorene forsvinner, da bransjene og bransjekontorene engasjerer bedriftene i fellesskap. De fleste opplæringskontorene er eid av bransjene og bedriftene. Det gjør at den beste kompetanse fra dagsaktuell praksis mobiliseres på dugnad, eller til sterkt rabattert pris.

• Videregående skole og NAV vil i mindre grad få tilgang til felles tjenester når opplæringskontorene med sin koordinerende rolle for bransjene blir desimert og kraftig redusert.

Nå bør alle parter som mener dette er er viktig for norsk yrkesfagutdanning bidra til at det blir sendt inn høringssvar på forslaget til ny forskrift. Den nye forskriften svarer ikke på den bestillingen et flertall på stortinget ba regjeringen utrede. I overgangen til den nye voksenretten på videregående utdanning, trengs alle parter med for å hjelpe flest mulig gjennom utdanningsløpet. Da blir det meningsløst å avvikle opplæringskontorene.

De som ønsker å gi et høringssvar om denne forskriftsendringen, kan sende det direkte til Utdanningsdirektoratet. Høringsfristen er 18. februar 2024

Høring forslag til forskrift til ny opplæringslov og ny forskrift til privatskoleloven (udir.no)

Dere kan også sende deres innspill til Baker- og Konditorbransjens Landsforening, som da tar disse innspillene med i den høringen vi kommer til å gi på vegne av bransjen.

Direktør, Baker- og Konditorbransjens Landsforening