Foto: Solveig Lygre, BKLF
I arbeidet med ny opplæringslov og forskrift til denne har det vært mye usikkerhet knyttet til opplæringskontorenes fremtidige rolle i fag- og yrkesopplæringen. Endelig avklaring kom først når den nye forskriften ble offentliggjort 3. juni.
I første utkast til forskrift var ikke opplæringskontorene nevnt med et ord.
— Jeg er veldig glad for at opplæringskontorene fortsatt kan ha en rolle i yrkesopplæringen selv om bedriftene nå får større ansvar. Det er mye kompetanse i etablerte opplæringskontor som kommer lærebedriftene og fylkeskommunen til gode ved at opplæringskontorene, nå kalt samarbeidsorganene, fortsatt får spille en rolle, sier direktør i BKLF, Gunnar Bakke.
Gjennom høringen til ny opplæringslov som ble vedtatt i fjor, og deretter arbeidet med innspill til utkast til ny forskrift til opplæringsloven har arbeidslivets parter stusset over Utdanningsdirektoratets standhaftighet i å argumentere for at opplæringskontorene ikke kunne ta på seg noen opplæringsoppgaver av lærlinger på vegne av sine medlemsbedrifter.
- En slik tolkning av lovteksten virket uforståelig for oss som har arbeidet med fagopplæring i mange år og vet hvilket viktig arbeid opplæringskontorene gjør for å hjelpe lærebedriftene og lærlingene til å fullføre læretiden og bestå fag- eller svenneprøven, sier Espen Lynghaug, spesialrådgiver med ansvar for kompetanse og utdanningspolitikk i NHO Mat og Drikke.
Arbeidslivets parter har unisont reagert på denne urimeligheten, og lignende signaler har også kommet fra fylkeskommunene som har vært bekymret for den enorme arbeidsbyrden de ville bli sittende med alene, uten opplæringskontorenes medvirkning. - Heldigvis har Kunnskapsdepartementet tatt signalene, og nå har vi fått en lov- og forskriftstekst som ikke er til hinder for å drive god fag- og yrkesopplæring, legger Lynghaug til.
Forskriftens paragraf 6-18 stiller nye krav til opplæringskontorenes vedtekter for å bli godkjent og kunne ta imot lærlingtilskuddet på vegne av medlemsbedriftene. Nytt er også at det nå er et krav om at styret må bestå av minst én representant fra henholdsvis arbeidsgiversiden, arbeidstakersiden og én representant for elev, lærling, praksisbrevkandidat eller lærekandidat.
- Mange opplæringskontor har allerede representant fra arbeidstakersiden i styret, men det å ha en lærlingerepresentant er det nok de færreste som har, sier Lynghaug. Den nye loven og forskriften gjelder fra 1. august i år, og det er ennå ikke avklart hvordan en overgangsordning vil bli håndtert. - NHO Mat og Drikke har erfaring med at fylkeskommunene ofte ser ulikt på forvaltningen av regelverket, og i verste fall risikerer vi at opplæringskontorene må legge frem reviderte vedtekter for å være godkjente etter 1. august, sier Lynghaug. Noen opplæringskontor er allerede i gang med å innkalle til ekstraordinær generalforsamling for å endre vedtekter og styrerepresentasjon, og det er nok en klok tilnærming, sier han. Han legger også til at NHO er i dialog med myndighetene om overgangsordninger på dette og andre områder når ny lov og forskrift trer i kraft.
Les mer om de viktigste endringene i ny forskrift til opplæringsloven