F.V: Per Christian Samson (styreleder og produksjonssjef), Carl Fredrik Samson (direktør) og Morten Samson (styremedlem) var fornøyde med markeringen av 130-årsjubileet og nyåpningen av kaféen på Egertorget. Foto: Solveig Lygre
Det var Wilhelm Bismark Samson som grunnla bakeriet W. B. Samson på Egertorget i Oslo for 130 år siden. Oslos eldste bakeri markerte jubileet med nyåpning av kaféen der alt startet, og ordfører Anne Lindboe klippet båndet som offisielt åpnet det "nye" bakeriutsalget på Egertorget.
Ordfører Anne Lindboe klippet båndet som offisielt åpnet det "nye" bakeriutsalget på Egertorget. Foto: Solveig Lygre
Alle som møtte opp til nyåpningen fikk servert wienerbrød til musikk fra Kampen janitsjarorkester, og nettopp wienerbrød er en av varene som har vært med bakeriet hele veien fra 1894 og frem til i dag.
Endret seg i takt med samfunnet
På 130 år har både samfunn og bakerbransje endret seg flere ganger, noe som har påvirket både drift og vareutvalg hos W. B. Samson, bakeriet som blant annet kan skilte med å ha lagd bryllupskaken da kronprins Harald giftet seg med Sonja Haraldsen i 1968.
- Det begynte veldig likt som i dag, med kun håndverk, og så kom det en periode på 1920-tallet med stort fokus på hygiene. Da skrøt man over at man brukte maskiner og ikke hendene; det var hygienefaktorer som definerte kvalitet, forteller tippoldebarnet til Wilhelm Bismark Samson og direktør i W. B. Samson, Carl Fredrik Samson.
Alle som møtte opp på Egertorget fikk nysteikte wienerbrød til korpstoner fra Kampen janitsjarorkester. Foto: Solveig Lygre
Bakeridirektøren er opptatt av hvordan endringer i samfunnet påvirker driften av bakeriet.
- I etterkrigstiden skulle alt moderniseres, og dersom du fortsatte på den gamle måten var du helt umoderne, da hadde du ingen fremtid. Alt skulle effektiviseres, og det kom inn mye maskiner i bakeriene. I dag defineres kvalitet ut fra hvilke råvarer man bruker, hvor unikt produktet er og hvor mye smak man kan tilføre gjennom heving og andre håndverksprosesser. Folk er mer opptatte av håndverket igjen nå. Alt går i bølger, og det er viktig å til enhver tid definere hva god service og kvalitet betyr for din generasjon, sier Carl Fredrik, som driver bakeriet sammen med sin bror Per Christian Samson (styreleder og produksjonssjef). Morten Samson overlot driften av bakeriet til sønnene sine i 2008, og er på papiret nå "bare" styremedlem.
Bakeriet har i løpet av sine 130 år overlevd to verdenskriger i tillegg til store strukturelle endringer, noe som vitner om en tilpasningsdyktig og endringsvillig ledelse. Da Morten fikk svennebrevet og begynte i familiebedriften i 1977, var det prisdirektoratet som bestemte vekten på brødet og hva det skulle koste. Denne prisreguleringen påvirket i stor grad hvordan bakeriene drev.
- Under prisreguleringen som varte fra etterkrigstiden til begynnelsen av åttitallet, tok mange i bruk mer tilsetningsstoffer for å få det til å gå så fort som mulig og produsere så billig som mulig; det måtte man for å overleve. De faste prisene gjorde at varer som holdt god kvalitet var for billig og varer av dårligere kvalitet var for dyrt. Da prisreguleringen ble opphevet i 1982, ble det billige billigere og det dyre dyrere, forteller Morten.
Etter åpningen var det feiring med familie, venner, kollegaer og samarbeidspartnere inne i kaféen. Foto: Solveig Lygre
Per Christian tilføyer at perioden med prisregulering ikke gav noen incentiver for hverken bonde eller baker til å utvikle noe som var bedre.
- Jordsmonn og korn med en mer unik smak var ikke noe man tenkte på da, men dette har vi blitt mer opptatte av i dag. Jeg tror kvaliteten i dag er bedre både når det gjelder smak og når det kommer til helseaspektet, sier Per Christian.
Ingen selvfølge at neste generasjon overtar
For noen generasjoner tilbake, var det nesten gitt at neste generasjon overtok et familiebakeri. Dette er ikke en like stor selvfølgelighet i dag.
- Man skal ikke overta en familiebedrift fordi det er en behagelig måte å gå videre på. Det å drive bakeri er en livsstil, så det viktigste er at man syns det er gøy å holde på med det, for om ikke er det masse annet man kan gjøre her i livet. Det er avgjørende at man har en visjon om hva man vil gjøre, og det hadde jo absolutt Carl Fredrik og Per Christian, sier Morten.
- Da vi overtok var det viktig for Per Christian og meg å lage en plass for vår generasjon, et sted hvor vi hadde lyst å dra, med produkter vi kunne stå inne for, sier Carl Fredrik.
Og da brødrene i femte generasjon overtok familiebakeriet i 2008, startet de med en gang å gjøre endringer i bedriften.
Hos W.B Samson satser de mye på trivsel hos de ansatte, noe som merkes av kundene deres. Foto: Solveig Lygre
- Vi har gjort endringer fra A til Å. Vi har endret assortimentet i tillegg til å gjøre det mindre, vi har fått en helhetlig grafisk profil og profilen i butikkene er blitt lik. Vi har også endret hvordan vi jobber med kundeservice og produktutvikling, og vi har byttet ut flere produsenter og råvarer. Veien ble litt til mens vi gikk, og siste etappe var i 2018 – 2019. Da bygget vi om bakeriet og la om til en 100% fleksibel og håndverksbasert produksjon fra A til Å, avslører Per Christian.
- Det har på en måte gått i en sirkel, og nå er vi litt tilbake til slik vår tippoldefar drev, skyter Carl Fredrik inn.
Og dersom Wilhelm Bismark Samson hadde kunnet se hvordan bakeriet ble drevet i dag, ville han da vært fornøyd med tippoldebarna sine?
- Å drive bakeri er så nært og konkret. Fra dag til dag er det så masse problemer som skal løses at man kan ikke gå rundt å føle på historien. Det er det som skal skje i dag og i morgen som er i fokus, og så gjør man så godt man kan. Vi har selvsagt ikke lyst å være de som roter til alt ved å ta ukloke valg, men vi tenker ikke så mye på hva tippoldefar hadde tenkt om hvordan vi gjør det. Men vi er nok mer tilbake til hans tankesett enn tidligere generasjoner har vært, så han ligger nok roligere i graven nå enn han har gjort noen gang, sier Carl Fredrik, og får anerkjennende nikk fra far og bror.
I jubileumsgave fikk W.B. Samson blant annet en statuett som viser et tverrsnitt av alle gulvene som har vært lagt i lokalet på Egertoget i løpet av 130 år. Foto: Solveig Lygre
En møteplass for nabolaget
At femte generasjon Samson har lykkes med endringene de har gjort er tydelig, og de er godt fornøyde med den suksessen Oslos eldste bakeri har i dag. Likevel er det ingen jobb de anser som ferdig.
- I en by som Oslo, med så mye konkurranse, er det veldig viktig å vite hvorfor folk skal komme til akkurat deg. Du må vite hva du gjør og hvorfor du gjør det. Hvorfor har jeg disse produktene her? Er de viktige for den opplevelsen jeg ønsker å lage? Det er en kontinuerlig jobb, og vi må passe på at vi alltid gjør den jobben bra, sier Carl Fredrik, som påpeker at utviklingen av Oslo og måten vi lever på også har vært med å påvirke deres utvikling.
- Oslo er blitt en storby og verden er blitt et mindre sted. Leilighetene har blitt mindre, og man går mer ut for å spise og for å møte folk. En av hovedrollene for et bakeri i dag, er å være en hyggelig møteplass der man også kan få god mat. Vi ønsker å ha en rolle som ikke bare handler om brød og kaker, men det å være et sted folk har lyst å ha i nabolaget.
Og med sine 23 kaféer i Oslo og Akershus, har W. B. Samson etablert seg som et sted for både nabolag, kjøpesentre og reisende til og fra Oslo lufthavn.
- Jeg tror vi har klart å skape et sted som favner veldig bredt, hvor alle kan føle seg hjemme og finne noe de liker. Det handler litt om det ekte og nære, god smak, kvalitet og ikke minst tillitt til den som lager produktene. Dette favner veldig bredt, avslutter Carl Fredrik.
