Sparer strøm etter energikartlegging

Det hele begynte på en fotballkamp med hjemmelaget Strømsgodset i fjor. På sponsortribunen kom brødrene Ben og Pål Klausen i snakk med det forholdsvis nyetablerte Energihuset, en uavhengig leverandør av energikartlegging, som er spisset mot smb-markedet.  

Brødrene Klausen var interessert i å finne ut om det gikk an å spare på strømutgiftene som har blitt høye og uforutsigbare de siste årene.

- Vi ble enige om at Energihuset skulle gjøre en energikartlegging hos oss, og utarbeide en rapport med resultatene av nåsituasjonen i bygget, og tiltakene som kan gjøres for å redusere energiforbruket. For hvert tiltak vises også reduksjonen i klimaavtrykk, estimert kostnad og besparelsesgrad, sier Ben Klausen, som er styreleder i familiebakeriet fra 1945.

Gammelt bygg

Bygget som Bakermester Klausen nå holder til i, ble oppført i 1965. Det huser både kontorer, lagerområder, fryserom og produksjonslokale. I et så gammelt bygg er det en del å ta tak i med tanke på energisparing. I nyere bygg vil tiltakene gjerne være enklere.

Bakeriet er hovedleverandør for NorgesGruppen i søndre Buskerud, og baker ca. 120 000 brød i uka. I bakeriet har de 22 bakere og en lærling fordelt på tre skift.

- I tillegg har vi avtale med Vestre Viken sykehus. Vi har fast levering til alle fire sykehusa i regionen. Senest i dag hadde vi en levering på 54 kaker til Bærum sjukehus, som fyller 100 år i dag. Vi har 12 konditorer fast ansatt, i tillegg til to ekstrahjelper. Til sammen her på huset og i utsalgene er vi 100 ansatte fordelt på 75 årsverk, sier Klausen, som selv er utdannet bakermester.

90 av de 100 har sin arbeidsplass på bygget, og produksjonen går omtrent døgnet rundt. Da sier det seg selv at det er penger å spare på selv små tiltak.

- Etter kartleggingen Energihuset gjorde for oss, har vi blitt mer oppmerksomme på ting vi ikke ville tenkt på selv. Vi går jo i bakeriet hver dag og gjør de vanlige tinga våre. Da Energihuset var her, gjorde de oss oppmerksomme på ting vi kanskje egentlig vet, men når hverdagen går så fort, så tenker vi ikke på det. Vi fikk jo en oppvekker. For eksempel ventilasjonsanlegget, det har vi gått gjennom etter at de var her, og vi har funnet energisparende grep uten

investeringskostnad. Det var bare å gjøre noen justeringer på anlegget som vi allerede har. Det er mange sånne enkle ting man kan gjøre, som ikke fører med seg noen utgifter. Det handler om bevisstgjøring, både for oss og de ansatte. For eksempel når de har brukt en ovn og ikke skal bruke den igjen før om tre kvarter, så går det faktisk an å skru den av, eller la den gå på halv drift. Det er mye å hente gjennom et helt år; man kan spare hver dag. Vi bruker mindre strøm etter at vi begynte å sette i gang disse tiltakene, og da er det snakk om tiltak vi har gjort uten å investere noe, sier Klausen.

- Hvis man i tillegg til disse tiltakene ser på de tiltakene som har en investeringskostnad, ser man at med en strømpris på 1 krone, kan 75% av det totale energiforbruket reduseres, med en inntjeningstid på under 5 år, smiler Kim Kofoed, key account manager i Energihuset.

Energihuset er den eneste uavhengige leverandøren av energikartlegging i Norge, og har derfor ingenting å tjene på at Klausen eller andre kunder velger et tiltak foran et annet.

- Vi leverer ingen av tiltakene selv, vi leverer kun denne rapporten. Vi har spesialisert oss på små og mellomstore bedrifter og har priset tjenestene våre mot smb-markedet. Vi tror at alle bakerier kan finne noen måter å spare energi på, og dersom bakeriet har et forbruk på 500 000 kw og oppover, kan det være fornuftig å gjøre en kartlegging. Energihuset gjennomfører en energianalyse som skal gi muligheter til å oppnå reduserte energikostnader og en forbedret energiprofil ved å optimalisere næringsbyggene, sier Henning Andersen, grunnlegger av Energihuset.

Prosessen

Selve kartleggingen og analysen gjør Energihuset med litt hjelp fra bedriften. Etter at rapporten er levert, er de også behjelpelige med å finne frem til de beste løsningene for hver enkelt, samt opplyse om, og bistå i søknadsprosessen om å få med seg støttemidler fra for eksempel Enova.

- Først henter vi inn mest mulig data om bygget. Tegninger, forbrukstall, timesverdi, hvordan de bruker strøm gjennom døgnet og informasjon om det som trekker strøm, altså energidriverne i bygget. Vi trenger mest mulig underlag om dette før vi reiser ut på befaring. På befaringen observerer vi den daglige flyten i bygget, så reiser vi tilbake og begynner å regne. Resultatet blir en rapport med alle tiltakene som bør sees på. De forskjellige tiltakene er listet opp med en estimert kostnad og besparelsesgrad per tiltak. Og så gir vi en oversikt over kost-nytte. Videre er det opp til kunden å bestemme hvilke tiltak de vil gå videre med, sier Andersen.

Bærekraft har vært et aktuelt tema i mange år, og det vil bli viktigere i årene som kommer.

- Vi ser også på klimaavtrykk, noe som blir viktigere og viktigere. Skal man være med i anbudskonkurranser teller jo det 30 %. I rapporten synliggjør vi hvor stor reduksjonen i klimaavtrykk er for hvert tiltak. Nå skal jo alle rapportere på det, og etter hvert vil det bli krav om at dette må strammes til, sier Andersen.

Vinn vinn

Hos Bakermester Klausen har de allerede iverksatt de tiltakene som var kostnadsfrie eller med lav kostnad. Noen av tiltakene er større investeringer og de må bruke lengre tid på å vurdere kost-nytte. Dersom de bestemmer seg for å gå for de mer omfattende tiltakene, finnes det støtteordninger de kan søke om.

- Det er jo snakk om bærekraft også. Det ene tiltaket er ganske omfattende, men veldig spennende. Det går på gjenvinning av overskuddsvarme, den ser vi fortsatt litt på. Det er en større investering og en stor avgjørelse som vi trenger litt mer tid på. Hadde vi visst at vi ville ha det samme forbruket i 20 år fremover, ville vi gått for dette tiltaket, men det kommer jo an på anbud og avtaler vi får, så det er jo ingenting som er sikkert. Det er derfor vi sitter i tenkeboksen nå. Tiltaket det er snakk om er å varme opp en idrettshall og en svømmehall i nærheten her. Vi slipper ut så mye overskuddsvarme her, at vi kan varme opp begge hallene. Dersom vi selger overskuddsvarmen til idrettshallen vil de spare strømkostnader, og da blir det en vinn-vinn situasjon. Og nå snakker vi bærekraft! Det finnes gode støtteordninger for sånne tiltak, og dette kan være en spennende løsning for mange bakerier, men det kommer jo an på beliggenheten blant annet, sier daglig leder Pål Klausen.

I et bakeri er produksjonen styrt av klokka, og da blir gjerne energitoppene høye. Disse er dyre, og får man til å kutte de, kan en spare mye penger.  

- Det går for eksempel an å lagre energi i en batteribank på taket. Da kan man bruke denne energien i de tidsromma med høyest strømforbruk, og kan på den måten kutte de dyre energitoppene. Hos oss bruker vi veldig mye strøm mellom klokka 23.00 og kl.01.00, sier Klausen.

Med tanke både på bedriftens økonomi og på bærekraft, er det viktig å bruke minst mulig energi. Etter energikartleggingen som ble gjort hos Bakermester Klausen, kom det frem at de kunne spare veldig mye om de iverksatte tiltakene i rapporten.

- Disse tallene vil jo variere fra bygg til bygg. I nyere bygg kan det være lettere å få til løsninger enn i gamle bygg som dette, sier Andersen.

I et volatilt marked som strømmarkedet, er det vanskelig å forutse fremtidig strømpriser. Det er likevel lite sannsynlighet at de lave strømprisene som vi har hatt i Norge vil bli vanlig igjen. Å finne måter å redusere strømbruken på vil derfor lønne seg for alle, uansett hvilken måte man gjør det på.