Positiv til ny fagskolemelding

Regjeringen la i midten av mars frem Stortingsmeldingen om fagskolen "Meld.St 11 (2024-2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning". Nå har NHO Mat og drikke levert sitt høringsinnspill.
Regjeringen la i midten av mars frem Stortingsmeldingen om fagskolen "Meld.St 11 (2024-2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning". Nå har NHO Mat og drikke levert sitt høringsinnspill.
Mangelen på kompetent arbeidskraft er en av de største utfordringene vi som samfunn står overfor. Det mangler fagarbeidere og folk med fagskoleutdanning i en lang rekke næringer og velferdsjobber i hele landet. Det kan utfordre verdiskapingen og svekke velferden.
Både NAVs bedriftsundersøkelse og NHOs Kompetansebarometer viser at etterspørselen etter fagkompetanse er stor og økende. Samtidig har aldri flere elever på videregående skole begynt på yrkesfag. For dem er fagskoleutdanning neste steg for mer formell utdanning. Regjeringen vil derfor satse på fagskoleutdanning, og legger frem den nye Stortingsmeldingen med tiltak rettet både mot fagskolene, studentene og fylkeskommunene.
- Fagskolene tilbyr praksisnære, arbeidslivsrettede utdanningsløp som kan gi påfyll gjennom et helt yrkesliv. Utdanningene er fleksible, og tilpasset behovene i arbeidslivet. NHO Mat og Drikke har på vegne av våre medlemmer engasjert oss i utviklingen av fagskolen i lang tid, fordi utdanningen er så viktig for medlemsbedriftene, sier Espen Lynghaug, spesialrådgiver kompetanse og utdanningspolitikk i NHO Mat og Drikke i en artikkel på www.nhomd.no.
I høringssvaret skriver NHO Mat og Drikke at de i det store og hele er godt fornøyd med innretning og konklusjon i Fagskolemeldingen. Og peker blant annet på økt studiefinansiering og handlingsrom som gode forslag.
De peker dog på en utfordring knyttet til fylkeskommunenes kompetansepolitiske rolle og ansvar for høyere yrkesfaglig utdanning (HYU). NHO Mat og Drikke har fått utviklet flere fagskoleutdanninger skreddersydd bransjer eller deler av bransjer.
«Ofte har vi måttet finansiere utviklingen av utdanningene selv via prosjektmidler eller bransjeprogram, da fagskolene ikke selv har hatt midler til dette. Disse utdanningene har nasjonalt nedslagsfelt innad i bransjene. Når utdanningene så er på plass ved en lokal fylkeskommunal fagskole, må fagskoletilbudet konkurrere med lokale og regionale kompetansebehov når budsjett og studieplasser skal fordeles på de ulike tilbudene fagskolen tilbyr. Dette kan medføre at lokale kompetansebehov trumfer de nasjonale, og at utdanningen ikke opprettes.
Denne utfordringen kan løses ved at et antall studieplasser hvert år øremerkes nasjonale utdanningstilbud, og at fylkeskommunenr som tar et nasjonalt ansvar for kompetanseheving, kan få tildelt disse studieplassene i tillegg til, og ikke i konkurranse med, regionale fagskoletilbud.»