Rune Halvor Vindsetmo (t.v.) og Hans Inge Justnes har tatt det populære håndverksbakeriet Edgars til et nytt nivå.
I 1906 åpnet Lalands bakeri i Mandal. Siden den gang har bakeriet skiftet både navn og eiere flere ganger, men en ting har aldri forandret seg; bakeriet har i over hundre år forsynt både sørlendinger og turister med velsmakende kvalitetshåndverk.
I 1997 skiftet bakeriet navn til Edgars Bakeri og Konditori, og baker- og konditormester Rune Halvor Vindsetmo overtok bakeriet året etter. Kjell Rune Valand og Hans Inge
Bli kjent med
Vi i BKLF ønsker å bli bedre kjent med medlemmene våre, og at medlemmene våre kan få mulighet til å bli kjent med hverandre. Vi vil derfor bli bedre kjent med et nytt medlem hver måned. Ønsker du å bli bedre kjent med oss, kan du kontakte Solveig Lygre.
Justnes kom med i driften etter hvert, og i dag er Rune og Hans Inge jevnstilte eiere av 51 prosent av bedriften, mens Norgesbakeriene har kjøpt seg inn med 49 prosent. Kjell Rune er fortsatt med i administrasjonen. – Det var viktig for oss å få inn en investor slik at vi kunne fortsette å ta de sjansene vi har tatt. Dersom man har mye lån, blir man gjerne mer redd for å ta slike sjanser, og utviklingen vil ikke gå på samme måte. Nå har vi klart å etablere oss på det meste av Sørlandet, med Lund i Kristiansand som siste tilskudd. Med det har Edgars nå tretten utsalg, og i mai åpner nummer fjorten i
Lillesand. Vi gikk fra 20 til 70 millioner i omsetning for seks år siden, så det har skjedd en del de siste årene, sier Rune.
Viktig bedrift for nærmiljøet
Den store veksten Edgars har hatt de siste årene har gjort dem til en viktig bedrift i regionen. Med 65 årsverk og snart to hundre ansatte, skaper de en rekke arbeidsplasser for blant annet bakere, konditorer, kokker og servicemedarbeidere. I tillegg får mange unge mennesker helge- og sommerjobb. Edgars er også en bedrift som satser på lærlinger. De har for øyeblikket åtte lærlinger, hvorav to av hver i fagene baker, konditor, kokk og butikkfaget. Rune ser på det å ha lærlinger som verdiskapning. – Ved å ta inn lærlinger er vi med på å rekruttere fremtidig god arbeidskraft og vi er med på å utvikle faget. I tillegg bidrar vi i nærmiljøet ved å skape arbeidsplasser. Vi har tatt inn en del lærlinger opp gjennom som har hatt spesielle behov og som har fått fag- eller svennebrev. En del av de jobber hos oss i dag, sier Rune, som syns det er utrolig viktig å gi alle en sjanse. Dette har gitt Edgars mange lojale medarbeidere over lang tid.
Håndverksbakeri
Til tross for at de har vokst så fort, føler Rune de kan stå inne for at de har klart å bevare den gode kvaliteten. De har delt produksjonen i to separate bakerier,
Produksjonsbakeriet og Fransken. – Vi henter det beste fra alle metodene. Det gjelder å knekke kodene for hva som er best og mest effektivt for å få det beste resultatet. Dette er noe vi jobber mye med, sier Rune.
Håndverket står i sentrum hos Edgars, og både Rune og Hans Inge er glad i å skape nye produkter. – Vi liker å reise rundt og besøke folk som har fått det til andre steder i verden, og på den måten få inspirasjon til å skape noe nytt. Det viktigste for oss er kundens helhetlige opplevelse; fra de kommer inn i lokalet til de går ut igjen. Det skal være kvalitet over hele linja, service, produkt og omgivelser. Vårt mål er at kunden skal få lyst å komme tilbake og at logoen vår skal forbindes med godt, sier Rune.
Rune understreker at det er viktig å prise produktene riktig. – Det er mange som har fokus på volum og pris, og som bare tenker på hvor billig de kan selge en vare. Tre for to og så videre. Hos oss er det motsatt, vi tenker mest på hvor godt vi kan lage det. Vi ønsker å se kunden i øynene og fortelle om prosessen bak produktet. Hvorfor en håndlaget steinovnsbakt "kaneldrøm" koster oppunder femti kroner, mens produkter som er laget på en rimeligere måte er rimeligere, er noe vi må formidle til kunden. Håndverksbakerimerket på veggen har hjulpet oss i å fortelle hva vi gjør, og det er veldig positivt. Det er vanskelig å få ut riktig informasjon til forbruker i disse dager. Det florerer av "hobbybakere" som får gjær til å høres skummelt ut, folk blir forvirret. Vi må møte kundene der de er og formidle det vi driver med. Merket er bra til dette, i tillegg til at det er med på å løfte bransjen opp og frem. Vi i bransjen må støtte opp om hverandre og ikke overlate utvikling og definisjonsmakt til kokkene og
"hobbybakerne", sier Rune. Edgars var det første bakeriet som ble sertifisert håndverksbakeri av BKLF i 2018, bare to måneder etter at de ble kåret til "Årets bakeri". – Å få de utmerkelsene gjorde oss veldig stolte. Det gav oss en anerkjennelse for at vi har stått på, og gjorde at vi våget å fortsette å satse. Vi var jo bare et lite bakeri fra Sørlandet, smiler Rune.
– Jeg håper bransjen kan jobbe enda mer for å ta eierskap til det med Håndverksbakeri. At alle fritt fram kan kalle seg håndverksbakeri er synd. Det er viktig at vi har en bransjeorganisasjon som jobber for fellesskapet, for å gjøre oss synlig ut til folk, sier Rune. I mange land er håndverksbakeri en beskyttet tittel, det bør det også være i Norge.
Korn er som vindruer
Rune er lidenskapelig opptatt av korn, og prøver å kjøpe det lokale kornet som er. – Det er jo ikke så mye lokalt korn, men vi kjøper det vi får tak i. Ellers prøver vi å få tak i kule kornsorter som emmer, spelt og andre produkter som har dokumentert gode egenskaper. Korn kan for øvrig sammenlignes med vindruer. Hvordan de vokser og hvordan sola treffer kornet påvirker smaken, sier Rune. Med en slik respekt for kornet, forstår man lett at Edgars gjør det de kan for å unngå matsvinn. De får godt betalt for overskuddsvarer fra Fransken gjennom Too Good to Go, og det de ikke får solgt gir de bort til lag, foreninger og veldedige organisasjoner.
Lojale Mandalitter
Når Rune er rundt på utsalgene andre steder på Sørlandet, møter han ofte andre Mandalitter. Da har de gjerne tatt med seg lokale venner for å vise de hvor bra Edgars er. – Dette er jo selvsagt veldig hyggelig, sier Rune, og forteller videre at Edgars er ett av få bakerier igjen som selger brød i dagligvarebutikker. – Mandalittene forlanger det. Om de ikke får Mandalsloffen til rekene blir de forbannet, sier Rune. Om dette kun er av lojalitetshensyn er usikkert, smaken og kvaliteten på bakervarene til Edgars kan også tenkes å være en viktig grunn. – Folk må merke forskjell på varene for å betale mer. Bakeriene som satser på volum og pris får oss til å se bedre ut. Våre varer holder seg ferske en hel dag, mens bakeoff har kort holdbarhet. De fleste er villige til å betale litt mer for bedre kvalitet, derfor er det er viktig å prise varene riktig. Man kan ikke se til naboen hvilke priser de tar. Dersom det kommer nye kunder til oss og reagerer på prisene, kan vi si at det er riktig pris på varene. Vi har varer i forskjellige prisklasser, men ønsker de å prøve en håndlaget, langtidsmodnet "kaneldrøm" til førtiåtte kroner, sier jeg at de skal få pengene tilbake om de ikke blir fornøyde. Jeg har ennå til gode å betale tilbake misfornøyde kunder. Tvert imot kommer de heller tilbake etter mer, smiler Rune.
Øystein Hoff begynte å jobbe i bakeri da han var ti år. Etter mange år i bransjen, kjøpte han Thomsen Bakeri i Åsane, og døpte det om til Bakst&Brygghuset. Å gå tilbake til håndverket syns han var utrolig kjekt.
Per Arvid Aartun var ansatt som baker i det lokale bakeriet Mesterbakeren i Stavanger, før han etablerte et ekte håndverksbakeri i lokalene til sin tidligere arbeidsgiver.
På forsommeren i fjor, flyttet Roxman Bakeri og Konditori fra Sirevåg sentrum til det nybygde bakeriet langs Nordsjøveien. Selv om avstanden kun er på ca. 600 meter, resulterte flyttingen i tidenes omsetning for det 67 år gamle familiebakeriet.