Bli kjent med Råde Bakeri

Det var Ole Fredriksen som grunnla Råde Bakeri i 1933. Han var nøye med håndverket, og faglig veldig sterk.

- Ole var veldig stolt over Grislebrødet sitt, det var et stort produkt på den tiden. Grislebrødet blir slått opp for hånd, snittet og satt på trefjøler, og så blir det stekt på bøkeflis, forteller Linda Fredriksen, barnebarnet til Ole.

Hun er daglig leder i Råde Bakeri Utsalg, og har ansvar for de ti utsalgene som stort sett ligger i kjøpesentre rundt i regionen. Å drive utsalg i kjøpesentre ser Linda på som en stor mulighet til kontinuerlig utvikling.

- Her konkurrerer vi med mange aktører, og vi må utvikle et konsept i det markedet vi er i. Dette har gitt oss muligheten til å utvikle mange forskjellige produkter, for vi skal ha et tilbud som går gjennom hele åpningstiden, og som fanger de fleste. Vi må passe på at vi kan tilfredsstille et marked som er på damer fra 25 år og oppover. De vil gjerne ha en salat med steinovnsbakt surdeigsbrød til lunsj i stedet for horn med ost og skinke. Utover ettermiddagen har vi pizza og Rådeburger. Vi prøver å fange majoriteten av de som er her, og vi jobber hele tiden med konseptet vårt, sier hun.

Fant inspirasjon i Østerrike

Sammen med sin kone Ruth, drev Ole Fredriksen bakeriet frem til 1978. Da overtok sønnen Per Fredriksen og hans kone Sissel, og de tok bakeriet et steg videre.

- De reiste til Østerrike, og fikk mye inspirasjon der. De bygde en butikk i Råde som hadde østerriksk interiør, og så ansatte de Øyvind Johansen, en konditor som hadde gått i lære hos en østerriksk konditor. Han tok konditoriet til nye høyder.

I 1996 åpnet vi en butikk like over gata her. Der hadde vi konditordisker med en wow-faktor som jeg vil påstå ville hatt det i dag også. Vi hadde mye kaker som kunder i området her ikke hadde sett før, det var for eksempel tyske kaker som schwarzwälder-kirsch og sachertorte. Vi visste at den kvaliteten vi holdt, var det ikke mange andre som hadde. Vi fikk også inn en konditor som het Tone Øistad. Hun ble norgesmester i konditorkunst i 1993, noe som førte til at vi i konditoriet vårt fikk en kultur på at det er gøy å konkurrere, gøy å være veldig oppdatert faglig, sier Linda.

I år tas en av konditorene på Råde Bakeri, Oda Marie Andresen, opp som utøver på Baker- og Konditorlandslaget. Hun gikk i konditorlære hos Råde Bakeri, men har også jobbet flere andre steder før hun kom tilbake til Råde.

- Vi ønsker å styrke konditoriet, opprettholde den profilen vi alltid har hatt. Vi har hele tiden vært opptatte av at vi skal ha et konditori med forskjellige kaker, godt håndverk og gode smaker. Vi tror det blir mer og mer viktig å differensiere oss. Vi må ha produkter av beste slag, produsert av gode råvarer som meierismør eller Valrhona-sjokolade. Det er jo noe av det særegne både med det å være et håndverksbakeri og det å være en lokal baker med lange, sterke tradisjoner med håndverk og høy kvalitet.

Lanserte helnorsk brød

Råde bakeri har vært sertifisert håndverksbakeri omtrent siden BKLF startet med sertifiseringsordningen. Håndverksbakerisertifiseringen skal trekke frem bakerier som tar vare på håndverket, blant annet ved å ha en høy andel fagfolk i produksjonen, utdanne nye fagfolk og bruke håndoppslag og norske råvarer.

I fjor lanserte Råde Bakeri det helnorske brødet "Svarthavre". Brødet var et resultat av et samarbeidsprosjekt med Sorte Havre i nabokommunen Våler, og inneholder 60% havre fra dem.

- Det er jo mye snakk om det nå, det å bruke norsk mel. I fjor fylte vi 90 år, og hadde blant annet mye fokus på det å kunne bruke norsk mel. Vi var ganske tidlig med å lansere et brød som er 100 % norsk, og markedsførte dette mye i fjor. Vi bruker også i markedsføringen at vi er et sertifisert håndverksbakeri. Når vi legger det ut på sosiale medier, får vi tilbakemelding om at det er veldig bra. Det er fint at vi med dette merket kan markere hva som er håndverk fra det som er industrielt. Det er jo litt det samme som de har i Tyskland og Sveits blant annet. En sertifisering for håndverksbakerier. Det er en fin utvikling, sier Linda.

Har alltid hatt lærlinger

I Råde Bakeri har de alltid hatt en tradisjon for å ha lærlinger. Dette ser de på som en fin måte å rekruttere fagfolk både til seg selv og til bransjen.

- Lærlinger kan man på en måte forme litt sånn man ønsker, og har du en konditormester som er faglig veldig sterk, er jo det en kjempefordel. Du kan se det sånn som på Oda nå, hun startet som lærling hos oss og så jobbet hun litt andre steder før hun nå kom tilbake hit. Hun har det faglige og det er jo kjempebra. Å ha lærlinger er viktig, både som investering i egen bedrift, og også faglig for bransjen. Når man får rekruttert, får man samtidig utvikle bransjen på en god måte. Det er jo vanskelig å få tak i bakere som er faglærte i dag, og dette gjør det desto viktigere å ta inn lærlinger. Vi har også lærlinger i salgsfaget. Det er veldig bra at de også nå kan ta fagbrev, sier Linda som til daglig har ansvar for 95 butikkmedarbeidere.

- Min første jobb var i Torvbyen, et kjøpesenter i Fredrikstad. Jeg var 17 år, og fikk ansvar for den første butikken min. Jeg fikk virkelig sansen for det med salg og butikkdrift, først gjennom moren min, også der. Senterlederen, Kai Wiese var helt enestående. Han hadde skikkelig lidenskap for jobben sin. Jeg husker han gikk rundt på senteret på julaften og tok alle kundene i hånda, gav dem en god klem og ønsket dem god jul. Det er sånne små ting jeg husker i dag, og som jeg prøver å ta med meg. Det å jobbe opp bedriftskulturen er kjempespennende. Jeg prøver å bestrebe at selv om vi er 120 ansatte, skal det føles som å jobbe i en familie når du jobber i Råde Bakeri.

Elsker bransjen

Ettersom Linda vokste opp i bakeriet til besteforeldrene, husker hun godt hvor hardt de jobbet. Hun husker også at den første jobben hun fikk i bakeriet var å stå og skrape smørpapiret for å få med alt sammen. Hun husker at de glattet ut brødposer som kunne brukes om igjen.

- Sånn gjør man jo ikke i dag, ler Linda. - Jeg syns jeg har hatt en fantastisk barndom. Vi bodde i etasjen over bakeriet, og det å vokse opp i bakeriet, den nærheten jeg som liten hadde til grunnleggeren - jeg har jo lært at det å drive bakeri er masse jobb, og kanskje særlig kvinnene, som ikke fikk så mye oppmerksomhet før, som støtta mannen sin i den jobben det var i det å bygge opp et bakeri. Bestemoren min var en sånn type som jobbet mye. Det var noen som spurte henne en gang hvorfor hun ikke tok sertifikatet, og da svarte hun: "hvorfor i all verden skal jeg det? Da må jeg jo kjøre brød også". Det var det samme med min mor. Hun også jobbet vanvittig mye. Jeg husker på slutten av åttitallet, vi hadde opp mot sytten bryllupskaker, og dette skulle kjøres ut på lørdager. I dag kan jeg si at vi har ikke bryllupskaker, men de damene jobba som jernet, sier Linda med respekt.

Selv om det er mye jobb, elsker Linda bransjen, og hun syns hun er heldig som får være en del av den.

- Vi har vært medlemmer av BKLF siden starten, tror jeg. Det er bra at man kan være en del av et fellesskap, at vi kan være en del av det som heter Håndverksbakeriene. BKLF er en viktig organisasjon som både jobber opp mot det politiske og mye opp mot det faglige. Og så har BKLF også ansvar for landslaget og konkurransene og jobber med rekruttering. Det er viktig med noen som ivaretar bransjen.

Viktig å skille seg ut

Å drive butikk i kjøpesenter gjør at det er mange konkurrenter under samme tak. Da er det viktig å tilby noe de andre ikke tilbyr. Linda tror at det å skille seg ut med gode produkter blir viktigere og viktigere.

- Vi konkurrerer jo med mange som selger bake-off blant annet, og da er det ekstra viktig å skille seg ut, å ha gode kvalitetsprodukter med gode råvarer. Vi kan ikke dumpe prisene fordi vi skal ta opp volumet, vi må heller skille oss ut. Det blir viktigere og viktigere å ha gode produkter, ha troen på det konseptet man er i, og kjøre hardt på det. Vi må bestrebe oss på å være noe annet, å være det gode håndverket. For å fange må man beholde det tradisjonelle. Vår bestselger er napoleonskake, og det skal vi ha respekt for. Hos Råde Bakeri er det håndverk og fagkunnskap som er det viktigste – og så kunden da, selvfølgelig, avslutter Linda.