Bli kjent med Roxman Bakeri og Konditori

Det var Otto Christian Roxman som startet bakeriet i Sirevåg i 1957, den gang under navnet O.C. Roxman Bakeri og Konditori. Folk i den lille bygda på Jæren sa han var gal som ville starte bakeri på et sted med kun noen få hundre innbyggere, og de hadde jo allerede et bakeri der!

- Otto hadde med seg far sin, Nils Julius, som hadde gått av med pensjon, og de klarte å gjøre seg kjent for de gode wienerbrødene sine. Det er mange som kommer innom den dag i dag og forteller om da de i ungdommen var på dans, og gikk innom bakeriet og fikk varme wienerbrød på vei hjem. Det satte de stor pris på. Vi er fortsatt kjent for gode wienerbrød. I en kort periode testet vi ferdig wienerdeig, men det gikk vi fort vekk fra, sier Christian Roxman, barnebarn av Otto Christian Roxman.

Nytt bakeri har gitt mange nye kunder

Christian begynte å jobbe i bakeriet da han var tolv år, og har nå vært ansatt i tretti år. Hans første jobb var å pakke varer som skulle ut i butikkene.

- Siden den gang har jeg hatt mange forskjellige oppgaver i bakeriet, og da jeg tok svennebrev som baker, var jeg den første siden bestefaren min som tok svennebrev i bedriften her, forteller Christian, som tok over som daglig leder i 2020.

Etter halvannet år, begynte de å bygge det nye bakeriet som stod ferdig på forsommeren i fjor. Nå har de et mye større produksjonslokale enn tidligere, og i tillegg har de bakeriutsalg der. De har også et utsalg i Egersund, og utsalgene er det er Lene Roxman som er ansvarlig for.

- Vi har fått mye mer plass nå, og den nye beliggenheten har gjort bakeriet mye mer tilgjengelig for alle som kjører Nordsjøveien. Før måtte en vite om bakeriet og svinge av veien ned til Sirervåg, men nå er det mange som stopper fordi bakeriet er synlig fra veien. I sommer var det mange turister innom, og den store parkeringsplassen utenfor var full av campingbiler. Vi får også en del flere arbeidsfolk innom, sier Lene, som også kan fortelle at sommerhalvåret er høysesong på grunn av alle turistene og de mange hyttefolkene som er i området fra påsken av.

Lene og Christian har to barn som også jobber i bakeriet. Sønnen jobber litt innimellom, mens datteren skal begynne i konditorlære her til høsten. Christians onkel, Magne Roxman, jobber fortsatt i produksjonen. Det gjør også hans to sønner. En skikkelig familiebedrift med tre generasjoner på lønningslisten. Til sammen er de syv ansatte i bakeriet og tre i konditoriet.

Tar vare på tradisjoner

Hos Roxman syns de det er viktig å følge med på nye trender, men er samtidig opptatte av å ta vare på tradisjoner.

- Vi selger mye kaker, og alle blir laget for hånd av våre dyktige konditorer. Vi har alltid vært store på kaker, og vi ser at det er en annen utvikling på produktene nå. Stablekaker og designkaker for eksempel. Men de fleste vil ha de tradisjonelle kakene. Bestselgerne er faktisk marsipankake og sjokoladekake, og så selger vi mye napoleonskake i kafeen. Noen sender inn bilde av en kake de har funnet på nettet, og sier de vil ha noe lignende. Når de får prisen, ombestemmer de seg gjerne og tar en mer tradisjonell kake. De skjønner ikke helt hvor mye arbeid det ligger bak en slik kake. Og så går det jo alltid litt frem og tilbake i denne bransjen. Folk vil gjerne ha det som er helt nytt, men etter en stund går de tilbake til det tradisjonelle. På denne måten får vi ta vare på de gamle tradisjonene og de nye som kommer inn får også holde seg oppdaterte på tradisjonelle produkter som marsipankake og skoleboller. Jeg syns det er fint at de får lære begge deler. Vi er opptatte av å ta vare på det tradisjonelle, håndverket og faget, sier Christian.

Holder på de gode grunnoppskriftene

Roxman Bakeri og Konditori er mesterbedrift, og ble sertifisert håndverksbakeri i 2019. De har alltid satset på å ha gode håndverksprodukter, og holder på de gamle grunnoppskriftene sine.

- Håndverksbakeriordningen syns jeg er veldig bra. Det er fint for kunden at de får vite at noe er masseprodusert og noe er laget på skikkelig vis, at det vi lager er laget for hånd, at det ikke bare blir presset gjennom noen maskiner slik de store gjør. Det er lurt å ha fokus på det, og vi må bevisstgjøre kunden. Vi fikk mange positive tilbakemeldinger da vi ble sertifiserte, og folk ble nysgjerrige på hva det innebærer å være et sertifisert håndverksbakeri, sier Christian.

Roxman er kjent helt til Stavanger for potetkakene sine. De blir laget etter en gammel familieoppskrift, og blir kjevlet for hånd og stekt på takke, akkurat som i gamledager.

- Vi selger mye av disse i butikker i området. De blir brukt til både taco og lomper, og mange bruker de også ved siden av annen mat, sier Lene.

De merker at kundene er opptatt av godt håndverk og at varene er produsert lokalt, gjerne også med lokale råvarer.

- I sommer var det en lokal bonde fra Varhaug som tok kontakt og lurte på om vi ville ta inn melet hans i produksjonen. Det syns jeg var spennende, men jeg ville gjøre noe mer ut av det enn å bare ta det inn i den vanlige produksjonen. Vi utviklet da et surdeigsbrød med "jærsk" mel. Dette har blitt veldig godt mottatt, en stor suksess. Folk får et annet forhold til det når det er lokalt. De syns det er bra, sier Christian.

Lærebedrift

Hos Roxman bruker de å ha en lærling i hvert fag. Dette ser de på som både en plikt og noe som er veldig viktig for bransjen.

- Det er en nødvendighet å gi de som velger å gå på baker- og konditorlinjen en mulighet til å komme inn i et bakeri og lære hvordan det er å jobbe, og få sjans til å ta et fagbrev. Dessuten har vi et ansvar for å utdanne dem dersom vi ønsker fagfolk i bransjen. Vi må gi lærlingene rom til å utfolde seg og lære seg faget, få en interesse for faget, sier Christian.

På Roxman oppfordrer de også alle lærlingene til å konkurrere. De ser at det skaper en bedre læringskurve og interesse for faget når de deltar i konkurranser.

- Konditoren vår var lærling i fjor, så da var hun med i Rogalandsmesterskapet. Når de er med i konkurranser fra de er så unge, lærer de seg å jobbe under press, og prestere under press. De lærer at de må prestere på det de skal lage, at det ikke bare er å smelle sammen noe og tro det er greit. Så tror jeg de vokser litt når de må stå på egne bein og ha tillitt til seg selv. Stole på at de kommer i mål med tidsskjema og planlegging. De som er med i konkurranser så tidlig har fått en bedre læringskurve og en annen interesse for faget; de syns det er kjekkere rett og slett, sier Christian.

Viktig med en bransjeforening

Den økende importen av baker- og konditorvarer er noe som merkes av mange bakerier. Christian mener dette truer både håndverket og tradisjonene og at det setter hele bransjen i fare. Han syns det er viktig å ha en organisasjon som jobber for hele bransjen.

- BKLF gjør en god jobb med rekruttering, fagutdanning og lærlinger, og det er viktig. Dersom ingen tar denne jobben med rekrutering og lærlinger, henter de unge inn til fagene, da går vi glipp av dem, for de andre matfagene er også gode på dette. Det er viktig å være ute på skolene, og det er BKLF flinke til. Det er også bra at BKLF har et tilbud til de som vil utvikle seg faglig og at vi har noen som jobber for hele bransjen. Med den stadig økende importen står hele faget i fare for å forsvinne. Vi vil få færre fagfolk og tradisjoner vil gå tapt. Det at vi får mer og mer import ødelegger mye av håndverket, og bakervarene blir i alle fall ikke kortreiste. Det burde vært avgifter på importerte baker- og konditorvarer, mener Christian Roxman.

Baker med hjerte og hånd

Selv om den stadig økende importen går ut over de fleste i bransjen, merker mange samtidig at kundene setter pris på det som er lokalt.

- Vi er jo et lokalt bakeri og vi skiller oss ut på service og kvalitetsprodukter. Vi er alltid på tilbudssiden og vi leverer alltid gode produkter. Det er viktig at Roxman fortsetter å være Roxman, å være tro mot det konseptet vi er. Vi har alltid levd etter slagordet "vi baker med hjerte og hånd", og det vil vi fortsette med, smiler Lene og Christian.

Da Christian var liten, var han mye i bakeriet til farfaren. Når han tenker tilbake på oppveksten, husker han at han ofte var innom og smakte på potetkakedeigen, for den syns han var veldig god, og så er det en ting til han husker spesielt godt.

- Mye jobb. Det har alltid vært mye jobb. Det passer jo meg godt, for jeg har alltid satt pris på å jobbe. Da jeg var skolebarn, var jeg alltid innom bakeriet etter skoletid og hjalp til med å pakke potetkakene. Jeg har alltid likt meg her i bakeriet. Pappa har alltid inkludert meg i det som skjer i bedriften og jeg har alltid syns det har vært veldig kjekt å følge med, sier Christian.

Selv om det ikke blir så mye baking lenger, holder Christian bakekunnskapen ved like når han er på hytta.

- Dersom jeg skal bake, blir det stort sett noe langtidshevet på hytta. Brød og småbrød syns jeg er kjekt å lage til, smiler han.