Blogger Anders Nordstad, er bekymret for norsk selvforsyning av mat, og er redd for at det norske matsystemet skal gå til grunne. Her kan du lese hva han sier om norsk korn og viktigheten av bakefaglig kompetanse når det kommer til beredskap.
Tekst: Anders Nordstad
Det har vært mye snakk om matberedskap den senere tid. Forståelig nok.
Anders Nordstad er bekymret for norsk selvforsyning av mat.
Det er krig i verdens kornkammer og energikrisen har fått prisen på mange av matproduksjonens innsatsfaktorer til å skyte i været. Energikrisen har med all tydelighet vist oss hvor sårbar matforsyningen vår er og hvor avhengige vi har gjort den av prisen på energi.
Men hva er beredskap egentlig? Det finnes sikkert mange definisjoner på dette, men jeg har laget meg en helt enkel én:
«Beredskap er å være forberedt på at noe vi ikke ønsker skal skje faktisk skjer»
Og nettopp dette skjer med ujevne mellomrom, dessverre.
Og når det kommer til matberedskap er det korn som er den viktigste varen – både fordi korn dekker en stor andel av vårt kaloribehov gjennom matkornet som dyrkes og spises, men korn er også den viktigste ingrediensen på matseddelen til husdyrene våre.
I den offentlige debatten begrenser diskusjonen om matberedskap seg ofte til hvorvidt vi skal ha et beredskapslager for matkorn og hvor dette lageret skal ligge. Men er et beredskapslager for matkorn beredskap? Jeg synes ikke det. Jeg synes det først og fremst er hamstring og hamstring er noe helt annet enn beredskap.
Figur 1: Kornarealet i Norge - kilde: NIBIO/SSB.
Jeg tenker at jord er beredskap. Og at kunnskap om å utnytte denne jorden og de produktene vi får derfra er beredskap. Norsk jord som vi kan bruke til å dyrke det vi trenger. Og norsk kunnskap om å utnytte disse produktene på best mulige måte. Uavhengig av om resten av verden står på hodet eller ei. Hvilket den dessverre gjør med ujevne mellomrom.
Jeg tenker at omtrent 10,000 norske kornbønder som trosser utfordrende dyrkingsforhold og dårlig lønnsomhet - det er BEREDSKAP! Dessverre er lønnsomheten i norsk kornproduksjon lite å skryte av – noe som viser seg i en betydelig nedgang i det norske kornarealet de siste 20-30 årene. Siden toppen ble nådd i 1991 er det norske kornarealet redusert med nesten 25%. Dette er ikke beredskap, for å si det sånn.
Mottaksanlegg for norsk korn på Årnes, Storhamar, Modum, Vestnes, Skogn og på sikkert 50 andre store og små plasser i landet vårt - det er BEREDSKAP! Disse anleggene må rustes opp og gjøres bedre egnet til å sortere og homogenisere det norske matkornet, slik at det blir mulig å øke andelen norsk matkorn i betydelig grad. Det ville virkelig vært beredskap! Disse anleggene ble i sin tid bygget for å håndtere korn som primært skulle brukes til kraftfôr og er derfor i begrenset grad egnet til å få det maksimale ut av matkornet vårt. Her trengs det et reelt løft, slik at vi får muligheten til å utnytte alt det norske matkornet som dyrkes!
Produksjon av matmel basert på norsk matkorn av alle slag i Oslo, Moss, Skien, Vaksdal og Buvika - det er BEREDSKAP!
Nesten 10,000 mennesker som står opp grytidlig hver dag for å bake brød og andre bakevarer til oss andre - det er BEREDSKAP! Og dersom vi hadde klart å få alle disse bakerne til å tilpasse prosessene sine til den norske kvaliteten i noe større grad enn i dag – ville vi vært på god vei til å bli selvforsynte med det matkornet vi trenger. Det er BEREDSKAP!
Et lønnsomt og dermed bærekraftig norsk jordbruk og en lønnsom norsk matindustri som kan foredle norske jordbruksråvarer – det er BEREDSKAP! Den eneste virkelige beredskapen. Når den neste krisen inntreffer. Hvilket den med sikkerhet vil gjøre. Vi vet bare ikke når.
Et beredskapslager med importert matkorn er ikke beredskap. For hva skal vi med en klatt med importert matkorn hvis ikke alt dette andre er på plass. Og viser seg å være både robust og bærekraftig over tid.
Til tross for både arealnedgang og svak økonomi, trosset dyktige og engasjerte norske kornbønder i fjor både ekstreme gjødsel-, diesel- og strømpriser og klarte – utrolig nok - å produsere 262,000 tonn med norsk mathvete av god kvalitet (kilde: Felleskjøpet Agri). I tillegg har de betalt for overlagring av 36,000 tonn fra året før. 298,000 tonn til sammen, altså.
Norsk industri og bakere trenger 274,000 tonn med hvete i år. Årets avling og det som var overlagret fra året før, ville gitt en selvforsyningsgrad på 108% - hvis bare norske bakerier hadde klart å tilpasse produksjonsprosessene sine noe bedre i forhold til den kvaliteten den norske hveteavlingen faktisk har. Men dette har vist seg å være utfordrende, og dermed ender vi i år opp med en selvforsyningsgrad på «bare» 80%. De norske kornbøndene har for øvrig produsert nok bygg, rug og havre av matkvalitet til å dekke behovet for disse kornslagene også.
En selvforsyning med matkorn på 80% med andre ord. Ikke dårlig!
Selv om den både burde og kunne vært enda høyere.
Men hva betyr dette med tanke på beredskap?
Jo - det betyr at vi har beredskap i nesten 10 måneder! Og at vi har 10 måneder på å skaffe den lille mengden med mathvete vi trenger å importere – som i år utgjøre ca. 50,000 tonn.
50,000 tonn tilsvarer det volumet med mathvete EU normalt eksporterer – hver dag! En selvforsyningsgrad på 80% betyr altså at vi har 10 måneder på oss, for å få tak i et volum som EU eksporterer før lunsj på hvilken som helst dag i løpet av denne perioden. Sannsynligheten for at eksporten av hvete fra EU til Norge stopper helt opp over en periode på 10 måneder synes svært liten.
Og hadde vi brukt all den hveten vi selv produserer hadde vi hatt en beredskap på mathvete de neste 12 månedene! Vi ville riktignok ikke hatt noe overgangslager fra én sesong til neste, men vi ville altså klart oss helt fint i et helt år!
Og det er nettopp dette som er BEREDSKAP!
Nemlig at vi har en lønnsom og bærekraftig egenproduksjon og at alle aktørene i verdikjeden for matkorn gjør sitt ytterste for å utnytte det matkorn vi klarer å produsere selv. Kanskje vi i fremtiden ikke kan akseptere at norske møller og bakerier skal kunne si at de ikke klarer å tilpasse produksjonen sin til den kvaliteten vi selv har klart å frembringe. Korn er tross alt et resultat av biologiske prosesser som ikke vil gi nøyaktig samme kvalitet hvert år.
Det å dyrke vårt eget matkorn er en av de viktigste nøklene til økt selvforsyning. Og til norsk beredskap.
Billig er det også. Mye billigere enn å bygge beredskapslagre rundt omkring i Norge for å lagre importert matkorn på noen få utvalgte steder i landet vårt.
Denne kostnaden mener jeg vi trygt kan overlate til våre venner i EU. Overgangslagrene EU har av hvete er spredt på mange land og består i dag av omtrent 14 millioner tonn med hvete. Dette alene er nok til å dekke det norske behovet for hvete de neste 50 årene. Minst.
BEREDSKAP er altså at vi selv har en bærekraftig produksjon av matkorn, og at vi beholder kunnskapen om å dyrke dette kornet og kunnskapen om å utnytte dette kornet på best mulig måte for å lage sunne, næringsrike og velsmakende kornprodukter til den norske befolkningen.
Mister vi denne kunnskapen har vi ikke noe beredskap – da er vi helt nakne.
Så enkelt er det faktisk!
