Et blikk mot fremtiden: Kakekunst av 3D-print

Når vi besøker Pascal på hjemmekontoret, er 3D-printeren i gang med en plastform til en donut med nedfelt sirkel til dekorasjonsfyll på toppen. 8,5 timer igjen til ferdig plastform i en såkalt negativ. I den vil Pascal støpe matsikker, varm silikonmasse, som herder til den endelige donutformen han kan bake i. Altså positivformen.

– Jeg er ingen ekspert på 3D, men jeg vil lære meg hvordan jeg selv kan løse problemer ved hjelp av 3D og eget design. Jeg har brukt mange timer på å lære meg å bruke dette. Jeg satt hver dag før eller etter jobb i 3-4 måneder før NM, sier Pascal.

Og det holdt til en andreplass i NM.

Vinneren, Henrik Falkensten, hadde også benyttet en kakeform laget med 3D-print.

Verdifull kunnskap

Før NM sjekket Pascal priser for å bestille den 3D-printede mandelkakeformen han ville ha, og sjokoladeformene av et hjul til konfekten. Prislapp: Rundt 140.000 kroner. Han valgte i stedet å sette seg inn i teknologien selv. Han skaffet seg en 3D-printer for plast, bestilte materialene han trengte og boret seg ned i fagfeltet. Prisen for utstyret og materialene han kjøpte for å lage formene han ønsket til NM: Rundt 40.000 kroner. I tillegg kom hundrevis av timer til læring.

– Jeg ville ikke at noen skulle ha en lik mandelkakeform som meg, sier han bestemt.

Pascal Monet legger stolthet i å skape noe unikt.

– Tenk deg hvordan det ville vært å spise en 7000-kronersmiddag på restaurant, og senere oppdage den samme kaka et annet sted. Det ville vært trist, sier han.

Detaljene teller

Og fortsatt lærer han masse nytt om 3D-print på egen hånd. Pascal studerer andres ferdige 3D-design på nett, skaper, leser, tester og tilpasser. Det er mye å ta hensyn til. Pascal forklarer om egenskapene til ulike silikontyper for ulik bruk. Ikke bare må silikonet han selv bruker være matsikkert, men om formen skal tåle stekeovnen må også dette tas hensyn til. Det skal herdes riktig før bruk, og ha rett tykkelse for å tåle vekten av massen formen skal romme. Flytegenskapene under printing må også tas med i beregningen. 3D-printeren han

eier er en eldre modell, men det kommer stadig nye modeller som er raskere og mer presise. 0,1 millimeter har en betydning.

– 3D-print åpner for mer skreddersøm til kundene og gir nye skapermuligheter, påpeker Pascal.

Likevel tror han ikke det vil innta matbransjen for fullt med det første. Svært få i matbransjen benytter teknologien i dag.

Personlig og eksklusivt

– Det er fortsatt lite brukt i «high end»-segmentet, fordi en bestilling der en sender 3D-tegninger og får masseproduksjon av silikonformer blir veldig kostbart for en bedrift. Det krever tid og ekspertise de fleste ikke har tilgang til. Silikonet jeg bruker koster 2.000 kroner per kilo.

I første omgang tror derfor Pascal det blir mest aktuelt å bestille egne logostempler og lignende. Et personlig logostempel som signatur på baksten ville kanskje løftet merkevaren din? Eller hva med et signaturstempel i gullstøv til kakedekorasjonene?

På en tallerken viser han oss hvordan smør kan serveres som en logo eller i andre fasonger etter å ha blitt støpt i en form, noe som kan gjøre matopplevelsen mer spesiell. For å gjøre innovasjonen bedre tilgjengelig i Norge, har han opprettet hjemmesiden silikonnorge.no, der en kan bestille unike silikonformer, eller bestille etter selvlaget design.

– Jeg gjør dette for å gi tilgang til mer kreativitet. Hvis folk blir interessert og prosessen blir enklere, vil det bidra til å få teknologien inn i markedet. Jeg er mer interessert i å hjelpe folk enn at det skal være dyrt, sier Pascal.

Interessen har økt

– Jeg håper det blir en mer naturlig del av markedet på sikt. Ikke i stor skala og fabrikkproduksjon, men at teknologien blir bedre så det kan printes mer effektivt. Det må kunne gi fortjeneste eller være gøy om det skal bli noe av, mener Pascal.

Mandelkakeformen hans tok 40 timer å printe. En 3D-printer til plast koster i dag fra rundt 7.000 kroner i sin enkleste form, mens en 3D-printer som kan printe metall kan koste flere millioner kroner. Flere har fått øynene opp for 3D-mulighetene gjennom alt som vises i sosiale medier. Forbrukere blir inspirert av nye farger og design, og får øynene opp for nye muligheter gjennom ny teknologi.

– Derfor må en tilpasse seg veldig raskt som konditor. Generelt opplever jeg at holdningen til 3D-print som et verktøy i bransjen er positiv, sier Pascal Monet.