Håndverksfag som veiviser i grunnskolen

Dette er en svært gledelig og helt riktig satsing, fordi kreativitet, samarbeidsevne og fremtidig entreprenørskaps- og innovasjonskompetanse utvikles nettopp i de praktiske fagene. Men håndverket har en enda viktigere og mer grunnleggende rolle i barnas utvikling og læring.

De siste årenes reformer som kunnskapsløftet (2006) og Fagfornyelsen (2020) har i liten grad medført noe nytt, eller gjort skolehverdagen noe enklere for lærere eller elever. Elevene er lite motiverte og kjeder seg, og det begynner i grunnskolen. Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Denne viser at fra femte klasse synker motivasjon og trivsel, motivasjonen er på sitt aller laveste når elevene går ut av 10 klasse. Dette er alvorlig og får konsekvenser for gjennomføring og resultater i videregående skole, ikke minst for yrkesfagene. Hvordan kan man snu denne utviklingen og øke trivsel, motivasjon og læring i skolen? «Den norske skolen må bli mer praktisk for å motivere elevene», sa tidligere kunnskapsminister Tonje Brenna. Det tror jeg hun har helt rett i, og det er på høy tid å gjøre noe med det.

Mestring og motivasjon henger sammen

Det ligger i barns natur å finne glede og mestringsfølelse i å skape noe konkret, og å finne ut av ting. Koblingen mellom teori og praksis er viktig for alle fag. Det er langt lettere å forstå mål, vekt og de fysiske lover gjennom praktisk arbeid i verkstedet eller på skolekjøkkenet. Barna bør få kjenne og bruke kraft gjennom kropp og gjennom verktøy. Det er også viktig å forstå at verktøy brukes ulikt og trenger riktig vedlikehold, og at materialer er forskjellige.

Hånden former hjernen

Det er gjennom det praktiske arbeidet, ved å bruke hendenes skapende kraft at hjernen utvikler seg. Göran Lundborg, professor i håndkirurgi ved Skånes universitetssykehus i Malmö hevder at det faktisk er hånden som utvikler hjernen. «Vi snakker om hånden som hjernens forlengelse, men hjernen er også håndens forlengelse. Vi vet i dag at hjernen er svært dynamisk og tilpasser seg raskt til håndens krav: En aktiv hånd 'vokser' i hjernen og får raskt mye større plass enn en passiv hånd. Du kan si at hånden dermed former hjernen», sier Lundberg. Klassisk håndverksutøvelse får dermed en universell verdi. Den nye kunnskapen om hva praktisk håndarbeid betyr for hjernens utvikling gir en ny dimensjon til de praktiske og estetiske fagenes plass i grunnskolen.

Praksis som kjerne i all undervisning

All teori har sitt utspring i praksis. Jeg vil si det så sterkt at det finnes ingen teori uten gjennom praktisk erfaring. Hva kom først, det første brødet eller den første læreboken i baking? Gjennom praktisk erfaring ser man hva som fungerer og hva som ikke fungerer, man lærer og utvikler seg. Gjennom praktisk erfaring ser eleven behovet for å lære seg tall, mål og vekt, å utvikle sitt begrepsapparat og se sammenhenger på tvers av emner og fag. Gjennom praksis gis teorien mening, blir spennende og gir føde til nysgjerrighet og videre faglig utvikling. Hvordan man i tidens løp har kommet til at det i alle sammenhenger er best å begynne med teorien og terpe på denne når noe skal læres, er slik sett et mysterium. I hvert fall for en praktiker.

«Det vi må lære før vi kan gjøre det, det lærer vi ved at vi gjør det», sa Aristoteles, som delte kunnskap inn i tre deler: Håndverk, praktisk visdom og teoretisk innsikt. Dette er begreper som enhver håndverker forstår. Teoretisk innsikt løsrevet fra praktisk erfaring fungerer dårlig og er lite motiverende, ikke minst for barn og unge. Derfor er det på høy tid at vi får en mer praktisk utdanning på alle nivåer, fra barnehage til høyeste utdanningsnivå. NHO Mat og Drikke og BKLF kommer derfor til å følge stortingsmeldings- og reformarbeidet for en mer praktisk grunnskole nøye, og gi våre innspill på veien.